Ti av tretten vindturbiner sto ferdige i Finnskogen i Våler kommune før Sivilombudsmannen 3. desember besluttet at kommunen har gitt et ulovlig ja til byggingen.

Nå har formannskapet i Våler bedt vindkraftselskapet Austri Vind om å stoppe prosjektet og søke på nytt om å få bygge anlegget. Kommunestyret skal behandle søknaden i begynnelsen av februar.

Problemet er bare at det i praksis er for seint for kommunen å kreve byggingen stoppet. Da risikerer de å bli saksøkt for en liten formue. Prosjektet har kostet 640 millioner, ifølge Austri Vind.

Ombud med lite makt

Kaoset i Våler begynte i mai i fjor, da det hadde gått tre år uten at Austri hadde begynt å bygge, og fristen var ute. Et lite flertall i kommunestyret vedtok at Austri likevel ikke trengte å søke på nytt.

Det er dette vedtaket som nå er blitt kjent ulovlig av Sivilombudsmannen. Men selv om offentlige institusjoner ofte retter seg etter Sivilombudsmannens uttalelser, er de ikke rettslig bindende.

Dessuten tar prosessen lang tid. Det er nesten ett år siden organisasjonen La naturen leve klagde til Sivilombudsmannen på Våler kommunes vedtak. I løpet av den tida har det blitt bygget vindturbiner, som blir fryktelig dyre å fjerne.

Alternativet ville vært å føre saken for domstolene.

For dyrt og tidkrevende

Juridisk rådgiver i La naturen leve, Vidar Lindefjeld, har vært en aktiv motstemme mot vindkraft i Våler. Han mener denne saken viser en svikt i rettssystemet. Organisasjonen prøvde selv å ta vindkraftsaken inn for tingretten, men det ble for dyrt.

– Norge er en rettsstat, og vi kan i prinsippet gå til domstolene, men i realiteten krever det så mye penger og tar så lang tid at arbeidene i marka er ofte ferdig før saken er i gang, sier Lindefjeld.

Han og La naturen leve ønsker seg en egen miljødomstol, slik man har i Sverige, hvor enkeltpersoner og organisasjoner billig og raskt kan føre saker for retten.

Jurister og politikere enige

Både i 2016 og i 2019 foreslo SV og MDG å opprette en miljøklagenemnd i Norge. Sps Åslaug Sem-Jacobsen spurte i høst regjeringen hvorfor Norge ikke gjør dette, slik som sine naboland.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) svarte at det allerede eksisterer klageinstanser i offentlig forvaltning.

Advokatforeningen er blant dem som har argumentert for at dagens system ikke er godt nok. I høst sendte de en uttalelse til Rotevatn hvor de skriver at det «er på tide å vurdere en uavhengig miljøklagenemnd, eventuelt en separat miljødomstol».

Naturens bistandsadvokat

Advokat Arne Oftedal sitter i klagenemnda for miljøinformasjon, som kan pålegge bedrifter og offentlige institusjoner å dele informasjon om sin miljøpåvirkning. Men de kan ikke gjøre mer enn det. Oftedal mener vi trenger en nemnd eller en domstol med større mandat.

– En egen miljødomstol vil senke terskelen for å bringe saker om viktige miljøspørsmål inn til en rettslig prøving. Den vil være rimeligere for den enkelte og utgjøre en mer effektiv saksbehandling, sier Oftedal, som også leder Advokatforeningens lovutvalg for klima- og miljørett.

– Hvorfor trenger vi en egen domstol for akkurat miljø, hvorfor ikke for overgrep?

– De vanlige domstolene er veldig rigga mot straffesaker og alminnelige sivile tvister mellom to parter. Når det gjelder miljø, er det en særdimensjon, fordi det er en tredjepart som ikke kan forsvare seg selv. Vi har ikke noen bistandsadvokat for miljøet.

Retting 21. desember 2020: Opprinnelig sto det i artikkelen at Sivilombudsmannen hadde brukt over ett og et halvt år på å komme med en uttalelse i saken om vindkraftutbygging i Våler. Det riktige er at Sivilombudsmannen brukte ti måneder, og det er nå rettet.