Min amerikanske barndom
Kvite menn kan hoppe – i alle fall i draumane sine.

Ein dag i romjula i fjor rota eg rundt i barndomsheimen etter gamle gjenstandar og minne. I ei kasse på guterommet fann eg ein plastpose med pogs og slammers, ein Coca-Cola-jojo, ei slags bongotromme med reinsdyrskinn, ein pappfigur av meg som spelar bassgitar, ein (lånt, kjem eg på no) fuzzpedal til den same bassgitaren, filmen «Wild Style» på VHS, ei gammal Sleivdal IL-drakt (skaffa gjennom Boing-klubben), ein diger bunke fotballkort og nokre glinsande album med fotballklistremerke. Og så ein blå ringperm, ukarakteristisk kontorrekvisita-aktig for meg å vere og heilt utan 90-talsglam, men med skjulte skattar som lyste opp så snart eg opna den: Basketballkorta mine!
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent