I et forsøk på å håndtere de litt for aktuelle tankene på lidelse og livets endelighet, har vi vendt oss mot nye innspillinger av tre helt sentrale verk bygget opp rundt tro, håp og forhåpning.
Handel: «Messiah»
Akademie für alte Musik Berlin
Justin Doyle (dir.)
Rias Kammerchor Berlin
Pentatone
Mozart: «Requiem»
Akademie für alte Musik Berlin
Howard Arman (dir.)
Chor des Bayerischen Rundfunks
BR Klassik
Haydn: «Die Schöpfung»
Il Giardino Armonico
Giovanni Antonini (dir.)
Chor des Bayerischen Rundfunks
Alpha
Selv om Händels «Messias» kulminerer med at Frelseren blir født, er det et verk som hører adventstiden til (det ble opprinnelig fremført i påsketiden). «Messias» begynner med profetiske rop, med løfter om en bedre tid der lidelsen skal ta slutt, og mennesket skal slippe å bære byrden av sin egen ufullkommenhet. Det er litt av et ansvar en enkel snekkersønn fra Nasaret skal aksle, men noe av de tekstlige dramaenes magi ligger jo i deres relevans for oss i vår tid, selv hvor fremmed utgangspunktene er. Ikke det at jeg tenker på myndighetene som forkynnende profeter som skal frelse oss gjennom Pfizers vaksine, men i år føles det ekstra relevant å kontemplere tiden og fremtiden, særlig sett i lys av tro, håp og forhåpninger, gjennom nettopp «Messias». Og for en innspilling det er vi har foran oss.
