Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bjørn Westlie skrev om «jøderanet» allerede i 1995. Han mener Marte Michelet fortsetter et viktig arbeid:

– Følsomt for historikerne

APPLAUS: Forfatter, journalist og historiker Bjørn Westlie er glad for at stadig flere er opptatt av jødenes skjebne under andre verdenskrig. Det har vært et underbelyst tema i norsk historie, mener han. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Forfatter Bjørn Westlie mener faghistorikerne er kommet seint på banen i diskusjonen om jødenes skjebne under krigen.

– Det som skjedde med jødene i Norge under andre verdenskrig, er fremdeles et svært følsomt område for historikere, sier forfatter og historiker Bjørn Westlie.

Debatten rundt Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» fra 2018 har vært nær kokepunktet de siste ukene. Det sentrale poenget i boka er at både motstandsfolk og historikere har dysset ned vesentlig informasjon om deportasjonen av norske jøder i november 1942.

Tidligere i høst kom historikerne Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren med en «motbok» hvor de går i rette med mange av konklusjonene til Michelet.

Nye debattrunder

Bjørn Westlie har skrevet en rekke bøker om krigshistorien og tatt en doktorgrad om NSBs samarbeid med nazistene. Han er likevel mest kjent som journalist, men flere år bak seg i aviser som Klassekampen og Dagens Næringsliv.

Det var i sistnevnte avis at Westlie i 1995 skrev en oppsiktsvekkende reportasje med tittelen «Det norske jøderanet». Her fortalte han hvordan nordmenn, også dem som ikke var medlemmer i Nasjonal Samling, var med på plyndringen av norske jøder under andre verdenskrig.

– Det er både riktig og viktig at vi utfordrer den norske grunnfortellingen om andre verdenskrig. Jødenes skjebne i Norge under krigen har det ikke vært skrevet veldig mye om. Faghistorikere har kommet seint på banen når det gjelder denne delen av krigshistorien, sier han.

Tungfordøyelige fakta

Det faktum at mange nordmenn deltok i fordrivelsen av jødene under andre verdenskrig, har nok vært vanskelig å svelge for mange, mener Westlie.

– Da norske jøder ble deportert i 1942, var det ikke bare de tyske okkupantene som sørget for det. Også norske drosjesjåfører, politifolk, byråkrater og advokater la til rette for at dette kunne skje. Og de bidro til tross for at de ikke var nazister.

«Dette er en problemstilling som berører våre patriotiske forestillinger om andre verdenskrig»

BJØRN WESTLIE,FORFATTER

Westlie mener dette også har ført til at jødenes skjebne i Norge under okkupasjonsårene er blitt et følsomt tema blant faghistorikere.

– Dette er en problemstilling som berører våre patriotiske forestillinger om andre verdenskrig. Når Marte Michelet retter et kritisk søkelys mot norske krigshelter som Gunnar Sønsteby, er det ikke det bare et spørsmål om enkeltpersoner, men også den store norske fortellingen om andre verdenskrig.

For fort i svingene?

Westlie understreker samtidig at han ikke vil plassere motboka til Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren inn i en slik sammenheng. Derimot er han opptatt av at det som skjedde med jødene i Norge under krigen, endelig har blitt et tema mange er opptatt av.

– Det har Marte Michelet klart med sine bøker. Samtidig er det viktig å understreke at dersom Michelet har begått feil i sin håndtering av det historiske materialet, så må dette selvsagt rettes opp.

Samtidig medgir Westlie at det ikke er noen tvil om at journalister skriver annerledes enn faghistorikere.

– Kan det gå litt for fort i svingene når journalister går løs på historisk materiale?

– Journalisters mål er jo at mange skal kunne lese det de skriver. Det innebærer å skrive enkelt, og at det er mer forenkling enn refleksjon og drøfting.

– Er det slik at vi ikke kan stole på journalister håndtering av historiske kilder?

– Det har jo vist seg at det er mange man ikke kan stole på når det gjelder håndtering av historiske kilder, sier Westlie og viser til historiedebatten rundt NRKs serie «Atlantic Crossing».

– Skriver man om virkelige personer fra historien, må man ta hensyn. Ikke minst overfor familiene. Men i det store og hele vil jeg si at de fleste journalister ønsker å gjøre en skikkelig jobb når de arbeider med historisk kildemateriale.

– Påfallende

En av dem som har engasjert seg i «Michelet-debatten» de siste ukene, er sakprosaforfatter Espen Søbye.

– Det er påfallende at de bøkene som omhandler jødene og krigshistorien – både de som skaper debatt og de som ikke gjør det – er skrevet av folk som ikke er knyttet til akademiske institusjoner, sier Søbye.

Han trekker en parallell til Tyskland for å illustrere sitt poeng.

– Her skrives det mye om teamet også innenfor akademiske institusjoner, sier Søbye, som også tar opp saken i et essay i Morgenbladet denne uka.

Her skriver Søbye at Marte Michelets bok «ble en øyeåpner» da den kom ut i 2018 og at «den reiste spørsmål mange ikke hadde tenkt på tidligere».

– Hvorfor har ikke faghistorikere vist mer interesse for temaet?

– Her trenger vi ikke bare peke på historikerne. Det gjelder like mye andre akademikere som filosofer, sosiologer og folkeminnegranskere. Men hvorfor de ikke har tatt opp temaet, er derimot vanskelig å forklare.

KRITISK: Eirinn Larsen er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hun peker på at mange historikere som på 1950-tallet la grunnlaget for den norske krigsfortellingen, selv hadde deltatt i krigen.
APPLAUS: Forfatter, journalist og historiker Bjørn Westlie er glad for at stadig flere er opptatt av jødenes skjebne under andre verdenskrig. Det har vært et underbelyst tema i norsk historie, mener han. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
STRIDENS KJERNE: Marte Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten» og «Rapporten frå ein gjennomgang av hva visste hjemmefronten?».
KRITISK TIL KRITIKKEN: Tore Pryser var fagkonsulent på Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» før den ble utgitt i 2018. Han mener historikerne som kritiserer boka i stor grad driver med flise­spikkeri. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Samling

Hva visste hjemmefronten?

Debatten om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten» har pågått siden november 2018. Her har vi samlet Klassekampens dekning av debatten.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production