Butikkdøden har kommetsnikende til Oslo. Symptomene er tydelige på min daglige tur gjennom Grønlandsleiret, på vei til jobb. Grønnsakshandleren har teipet igjen vinduene med brun papp, det samme har nabobutikken som solgte stoff og kjoler. Barnevognforretningen er tømt for innbo, og i sidegatene lokker to klesbutikker med opphørssalg. Flere restauranter, puber og kafeer lever fremdeles, men har minst ett bein og en arm i grava. I stedet for lystige julebord, møtes kundene til dystre beskjeder klistret opp på inngangsdørene: