Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nødvendig?

Mari Skurdal

I fjor høst sendte regjeringen ut på høring et forslag om å innføre såkalt fritt skolevalg på videregående skoler i hele landet. Svarene var oppsiktsvekkende samstemte: Så godt som alle høringsinstanser brukte anledningen til å si nei til forslaget. Noen avviste forslaget av prinsipielle og demokratiske grunner: De ønsket ikke at regjeringen skal overstyre fylkeskommunene, som uansett kjenner sine særskilte utfordringer best. Andre høringsuttalelser vektla problemene for fylker med store avstander, hvor flere elever antas å måtte bo på hybel eller reise langt hver dag dersom fritt skolevalg ble innført. Regjeringen fikk ikke engang støtte fra NHO, som slo fast at «de ulike regionene har ulike behov, og at en lik modell med fritt skolevalg ikke vil passe for alle regioner».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Trålerkapitalens ran

Norske fiskerimyndigheter har tolket Havressursloven feil i 20 år.

Bjørgulv Braanen

Riksrevisjonens ramsalte kritikk av norsk fiskeriforvaltning førte i forrige uke til at Stortinget slo fast at Havressursloven har vært tolket feil i 20 år. Fiskerimyndighetene har sørget for lønnsomhet i næringen og forsvarlig ressursforvaltning, men lovens tredje formål, hensynet til bosetting og næringsvirksomhet langs kysten, har blitt fullstendig neglisjert. I dag er lønnsomheten i fiskerinæringen skyhøy, mens stadig mindre av verdiene går til norske kystkommuner. Hensynet til arbeidsplasser og bosetting har måttet vike for kravet om rasjonalisering og økt overskudd for de største aktørene. Som Klassekampen tidligere har skrevet, mistet 29 kommuner all villfiskindustri mellom 2004 og 2018. Ni kommuner har mistet alle fiskemottak, og mange kommuner har fått færre mottak.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kalenderen

Fant øya 35.000 år etter

Dette var hans første ekspedisjon for Anthonie van Diemen i Oseania for Det nederlandske ostindiske kompani (Vereenigde Oostindische Compagnie, VOC) med oppdrag å utforske Nieuw-Holland, dagens Australia. 24. november 1642 nådde den nederlandske sjøfareren og oppdageren Abel Janszzon Tasman vestkysten av øya Tasmania. Øya var kjent som Van Diemens land fram til 1853, etter koloniguvernøren Anthonie Van Diemen, som hadde sendt Tasman på ekspedisjonen. Tasman la ut fra Jakarta, da Batavia, på Java med skipene Heemskerck og Zeehaen langs en sørligere breddegrad enn tidligere ekspedisjoner, slik at han gikk klar av vestkysten av Australia. Tasman gikk aldri i land denne første turen, fordi skipene ikke ble tatt vel imot av palawa (aboriginerne), som hadde bosatt øya for 35.000 år siden og lenge var verdens sørligste befolkning.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn