Du kan bla til neste sideBla med piltastene

USA vil trekke ut nesten halvparten av sine soldater i Afghanistan før 15. januar:

Taliban kan ta kontroll

ANGREP: Lokale sikkerhetsstyrker bevokter åstedet for et selvmordsangrep i Kabul i forrige uke. Det er stor usikkerhet om hva som vil skje når de amerikanske troppene forlater Afghanistan. FOTO: AHMAD SEIR NASSIRI, NTB/AP

UT: Donald Trump holder løftet om å hente hjem amerikanske soldater. Hastverket kan styrke Talibans posisjon i fredsforhandlingene.

USAs president Donald Trump har bestemt at antallet amerikanske soldater i Afghanistan skal reduseres til 2500 innen 15. januar, altså fem dager før Joe Biden overtar nøklene til Det hvite hus.

Dette trapper opp tempoet på den gradvise uttrekningen som har pågått siden februar, da USA signerte en fredsavtale med opprørsgruppa Taliban.

En viktig del av avtalen var også at Taliban skulle innlede direkte forhandlinger med myndighetene i Kabul. Disse samtalene begynte i Doha i Qatar i september, men har stått i stampe de siste ukene. Kristian Berg Harpviken, som forsker på Afghanistan ved fredsforskningsinstituttet Prio, tror en ytterligere framskynding av den amerikanske tilbaketrekningen vil styrke Talibans posisjon i de videre forhandlingene.

– Tilbaketrekningen var allerede begynt. Sånn sett er dette bare en liten tempoopptrapping, men fordi det skjer samtidig som vi har disse forhandlingene, så er det likevel dramatisk, sier Harpviken.

– Arrogant Taliban

Mange amerikanerne har sett seg lei av de «endeløse» krigene i Midtøsten og mener det er på tide å hente soldatene hjem.

Donald Trump har helt siden valgkampen lovet å gjennomføre dette og har de siste ukene gjort store utskiftninger i forsvarsstaben for å kunne levere på løftet før han forlater Det hvite hus.

Det var dette ønsket som muliggjorde den amerikanske avtalen med Taliban i utgangspunktet. I løpet av to år med forhandlinger i Doha gikk de amerikanske forhandlerne med på nesten alle kravene fra Taliban, mener The New York Times’ Mujib Mashal. Det fortalte Afghanistan-korrespondenten i et innlegg på et virtuelt seminar om fredsprosessen som ble arrangert av den norske Afghanistankomiteen tidligere denne uka. Han sa at Taliban ser denne prosessen både som en anerkjennelse og en seier, noe som gjorde at de var svært arrogante i møtet med afghanske myndigheter når samtalene begynte i Doha.

Mashal mente posisjonen til Taliban i forhandlingene kunne oppsummeres som at «vi sitter her med dere, våre landsmenn, bare fordi vi har en forpliktelse til det i avtalen vi signerte med amerikanerne», men at Taliban ikke ser den afghanske regjeringen som noe annet enn kontraktører for amerikanerne.

– Det har skremt de afghanske forhandlerne. De mener de må gjøre noe som får Taliban til å akseptere dem som likeverdige heller enn å se dem som et biprodukt av den amerikanske okkupasjonen, sa Mashal.

«USA har spilt bort de aller fleste forhandlingskortene til den afghanske regjeringen»

KRISTIAN BERG HARPVIKEN, FREDSFORSKER

Har ingen kort

Samtalene har nå pågått i to måneder, men har fortsatt ikke beveget seg forbi uenigheter om regler og reguleringer for hvordan forhandlingene skal foregå.

Den største hindringen er at Taliban krever at avtalen de signerte med USA, må ligge som grunnlag for de videre forhandlingene.

– USA har spilt bort de aller fleste forhandlingskortene til den afghanske regjeringen. Taliban har fått det meste av det de ønsket seg. Regjeringen har ikke noe mer å gi, og det er stadig mer som tyder på at Taliban ikke vil gi noe mer, sier Harpviken.

Samtidig har afghanske myndigheter veldig lite å stille opp med i forhandlingene. De har følt seg sviktet av USA og vært preget av stor indre splid. Dersom amerikanerne nå velger å framskynde uttrekningen, kan dette ytterligere svekke deres forhandlingsposisjon.

– Det sterkeste kortet regjeringen sitter igjen med i Doha, er nettopp trusselen om at det militære nærværet kan bli trappet opp. Hvis USA nå isteden trekker seg raskere ut enn planlagt, så har ikke det lenger noen troverdighet, sier Harpviken.

Advarsel fra Nato

Taliban har så langt overholdt sin del av avtalen med USA ved ikke å angripe internasjonale mål. Til gjengjeld har de trappet opp volden mot afghanske militære og sivile mål de siste månedene, blant annet rundt byen Kandahar og i Helmand-provinsen.

Harpviken mener amerikanerne velger å se gjennom fingrene på dette fordi de er så ivrige etter å få troppene hjem.

– Isteden sier de at Taliban gjør en glimrende jobb med å overholde avtalen. Det må nødvendigvis være et politisk valg fordi man ønsker å komme seg ut. Det er vanskelig å se at det skal være basert på noen realitet, sier Harpviken.

Avtalen forplikter også Taliban til å ta offentlig avstand fra Al Qaida og til å hindre terrorgrupper fra å etablere seg i Afghanistan, men det er usikkert i hvilken grad gruppa faktisk vil gjøre dette.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som stort sett har forsøkt å holde seg inne med Donald Trump de siste fire årene, kom tirsdag med det som ble oppfattet som en klar kritikk av planene om å trekke ut troppene.

«Prisen for å trekke seg ut for raskt eller på en ukoordinert måte kan bli veldig høy», sa Stoltenberg ifølge det afghanske nettstedet Tolo News.

Frykter borgerkrig

Tidligere denne måneden ble minst 21 mennesker drept i et terrorangrep mot universitetet i Kabul. Afghanske myndigheter la skylda på Taliban, mens Taliban pekte på IS.

«Den afghanske hæren er ikke sterk nok til å stå mot terrorister alene, og det er åpenbart at de trenger noen andres støtte», uttalte den pensjonerte afghanske offiseren Atiqullah Amarkhel til The New York Times.

Avisa har beregnet over 200 sivile drap i løpet av oktober, noe som er det høyeste antallet siden september 2019. Dersom amerikanerne trekker seg ut før en fredsavtale er på plass, frykter mange at landet splittes langs etniske skillelinjer i en ny borgerkrig.

Harpviken tror også at et vakuum raskt vil fylles av regionale interesser og andre globale makter.

– De vil nok ikke gå inn militært, men de vil trappe opp støtta til sine allierte og jobbe politisk og økonomisk for å styre utviklingen. Jeg er ganske sikker på at det kan bety intensivert og langvarig krigføring, sier Harpviken.

Git: master, Env: production, Sanity: production