ALVORLIG: Koronasituasjonen i Norge er bedre, men fortsatt alvorlig og usikker. FOTO: JIL YNGLAND, NTB Jil Yngland
– Vi ser tegn til at antall nye smittede som er registrert, har flatet ut. Økningen er ikke sterk, slik den har vært i mange uker før dette, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg på regjeringens koronapressekonferanse i går.
Hun viste til at det ble registrert cirka 4000 smittede i forrige uke, like mange som uka før.
– Dette skjer etter flere uker med betydelig økning. Men situasjonen er ustabil, sa Stoltenberg.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener stabiliseringen kan være en indikasjon på at tiltakene som er iverksatt, har hatt effekt.
– Men det er for tidlig å konkludere på dette, advarte han.
Alvorlig og usikkert
Høie viste til at det onsdag var 143 pasienter på sykehus med covid-19, 15 av dem i respirator.
– Det betyr at situasjonen fortsatt er alvorlig og usikker. Vi kan fortsatt risikere ukontrollert spredning av viruset og sprengt intensivkapasitet, som vi har sett i mange andre europeiske land, sa Høie.
– Derfor kan vi ikke senke skuldrene, sa han.
Stoltenberg påpekte at Danmark nylig opplevde et fall i smitten, før det kom en brå økning igjen. Også i Norge ble det registrert en liten reduksjon i midten av oktober, før økningen skjøt fart igjen.
– Smittetrykket i Norge er fortsatt høyt, med store lokale variasjoner, sa hun.
Lavere R-tall
Det såkalte reproduksjonstallet (R) lå i oktober på 1,4. Dette har falt til 1,2 i november, skriver Folkehelseinstiuttet (FHI) i sin siste ukerapport om smittesituasjonen.
R-tallet er en matematisk beregning av hvor mange personer en koronasmittet smitter videre. For at smitten i samfunnet skal minke, må R-tallet være under 1,0.
I rapporten sier FHI seg enig i at det reduserte smittetrykket kan være en begynnende effekt av tiltakene som er implementert. Men det kan også skyldes lavere testaktivitet i uke 46, advares det. I uke 46 ble 143.768 personer testet, en nedgang på 10 prosent fra uke 45.
Like mange inn på sykehus
Andelen positive blant de testede har økt fra 2,52 prosent i uke 45 til 2,78 prosent i uke 46.
I BRANN: Produksjonsanleggene på Melkøya utenfor Hammerfest tok fyr i september. FOTO: BJARNE HALVORSEN, NTB Bjarne Halvorsen
Brannen på Equinors gassanlegg på Melkøya i september kom etter langvarig etterslep av vedlikehold, ignorering av feilmeldinger og vanskelige arbeidsforhold for vernetjenesten på anlegget, mener Bellona, som har gransket brannen. Equinor bestrider stiftelsens rapport og mener den inneholder feil.
I går formiddag la stiftelsen fram de foreløpige resultatene av sin egen gransking av brannen 28. september. Den mener at olje fra en varmeveksler lekket inn i et av luftinntakene og tok fyr på grunn av feil i vedlikeholdet. Dette førte ifølge Bellona til brannen som nå har resultert i at hele anlegget blir stengt i inntil ett år.
Equinor: Feil i rapporten
Bare små marginer skilte brannen fra å bli katastrofal, men fordi et forsyningsskip med stor slokkekapasitet tilfeldigvis lå i havna i Hammerfest den aktuelle dagen, ble brannen likevel slokket, ifølge miljøstiftelsen. Alt sjøvannet som ble pumpet over anlegget har likevel ført til omfattende skader, mer omfattende enn om det var blitt brukt ferskvann.
– Vi har ikke sett Bellonas rapport. Men basert på informasjon vi har fått gjennom mediene, ser vi at rapporten inneholder feil i hendelsesforløp og årsaksforhold, sier pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor.
Equinor mener Bellona ikke har grunnlag for å trekke konklusjoner om brannen.
Lover full åpenhet
– De har ikke vært på anlegget på Melkøya. De har ikke vært på åstedet for brannen, og de mangler vesentlig informasjon, både teknisk og ikke minst det å kunne snakke med alle som har kunnskap om hendelsen, anlegget og historikken. Dette er informasjon som granskingene til både Equinor og Petroleumstilsynet (Ptil) har tilgang til, sier Eriksen.
Equinor er gang med sin egen gransking av brannen og lover full åpenhet om funnene som måtte bli avdekket når konklusjonene fra denne er klar. Eriksen sier Bellonas påstand om kutt i vedlikeholdet mangler grunnlag i årsaksforholdene til brannen.
Bellonas foreløpige rapport og Ptils tilsynsrapport blir tatt svært alvorlig av SV som nå krever at olje- og energiminister Tina Bru (H) må komme på banen.
ANGREP: Lokale sikkerhetsstyrker bevokter åstedet for et selvmordsangrep i Kabul i forrige uke. Det er stor usikkerhet om hva som vil skje når de amerikanske troppene forlater Afghanistan. FOTO: AHMAD SEIR NASSIRI, NTB/AP Ahmad Seir Nassiri
USAs president Donald Trump har bestemt at antallet amerikanske soldater i Afghanistan skal reduseres til 2500 innen 15. januar, altså fem dager før Joe Biden overtar nøklene til Det hvite hus.
Dette trapper opp tempoet på den gradvise uttrekningen som har pågått siden februar, da USA signerte en fredsavtale med opprørsgruppa Taliban.
En viktig del av avtalen var også at Taliban skulle innlede direkte forhandlinger med myndighetene i Kabul. Disse samtalene begynte i Doha i Qatar i september, men har stått i stampe de siste ukene. Kristian Berg Harpviken, som forsker på Afghanistan ved fredsforskningsinstituttet Prio, tror en ytterligere framskynding av den amerikanske tilbaketrekningen vil styrke Talibans posisjon i de videre forhandlingene.
– Tilbaketrekningen var allerede begynt. Sånn sett er dette bare en liten tempoopptrapping, men fordi det skjer samtidig som vi har disse forhandlingene, så er det likevel dramatisk, sier Harpviken.
– Arrogant Taliban
Mange amerikanerne har sett seg lei av de «endeløse» krigene i Midtøsten og mener det er på tide å hente soldatene hjem.
Donald Trump har helt siden valgkampen lovet å gjennomføre dette og har de siste ukene gjort store utskiftninger i forsvarsstaben for å kunne levere på løftet før han forlater Det hvite hus.
Det var dette ønsket som muliggjorde den amerikanske avtalen med Taliban i utgangspunktet. I løpet av to år med forhandlinger i Doha gikk de amerikanske forhandlerne med på nesten alle kravene fra Taliban, mener The New York Times’ Mujib Mashal. Det fortalte Afghanistan-korrespondenten i et innlegg på et virtuelt seminar om fredsprosessen som ble arrangert av den norske Afghanistankomiteen tidligere denne uka. Han sa at Taliban ser denne prosessen både som en anerkjennelse og en seier, noe som gjorde at de var svært arrogante i møtet med afghanske myndigheter når samtalene begynte i Doha.
Mashal mente posisjonen til Taliban i forhandlingene kunne oppsummeres som at «vi sitter her med dere, våre landsmenn, bare fordi vi har en forpliktelse til det i avtalen vi signerte med amerikanerne», men at Taliban ikke ser den afghanske regjeringen som noe annet enn kontraktører for amerikanerne.
– Det har skremt de afghanske forhandlerne. De mener de må gjøre noe som får Taliban til å akseptere dem som likeverdige heller enn å se dem som et biprodukt av den amerikanske okkupasjonen, sa Mashal.
«USA har spilt bort de aller fleste forhandlingskortene til den afghanske regjeringen»
— KRISTIAN BERG HARPVIKEN, FREDSFORSKER
Har ingen kort
Samtalene har nå pågått i to måneder, men har fortsatt ikke beveget seg forbi uenigheter om regler og reguleringer for hvordan forhandlingene skal foregå.
Den største hindringen er at Taliban krever at avtalen de signerte med USA, må ligge som grunnlag for de videre forhandlingene.
– USA har spilt bort de aller fleste forhandlingskortene til den afghanske regjeringen. Taliban har fått det meste av det de ønsket seg. Regjeringen har ikke noe mer å gi, og det er stadig mer som tyder på at Taliban ikke vil gi noe mer, sier Harpviken.
Samtidig har afghanske myndigheter veldig lite å stille opp med i forhandlingene. De har følt seg sviktet av USA og vært preget av stor indre splid. Dersom amerikanerne nå velger å framskynde uttrekningen, kan dette ytterligere svekke deres forhandlingsposisjon.
– Det sterkeste kortet regjeringen sitter igjen med i Doha, er nettopp trusselen om at det militære nærværet kan bli trappet opp. Hvis USA nå isteden trekker seg raskere ut enn planlagt, så har ikke det lenger noen troverdighet, sier Harpviken.
Advarsel fra Nato
Taliban har så langt overholdt sin del av avtalen med USA ved ikke å angripe internasjonale mål. Til gjengjeld har de trappet opp volden mot afghanske militære og sivile mål de siste månedene, blant annet rundt byen Kandahar og i Helmand-provinsen.
Harpviken mener amerikanerne velger å se gjennom fingrene på dette fordi de er så ivrige etter å få troppene hjem.
– Isteden sier de at Taliban gjør en glimrende jobb med å overholde avtalen. Det må nødvendigvis være et politisk valg fordi man ønsker å komme seg ut. Det er vanskelig å se at det skal være basert på noen realitet, sier Harpviken.
Avtalen forplikter også Taliban til å ta offentlig avstand fra Al Qaida og til å hindre terrorgrupper fra å etablere seg i Afghanistan, men det er usikkert i hvilken grad gruppa faktisk vil gjøre dette.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som stort sett har forsøkt å holde seg inne med Donald Trump de siste fire årene, kom tirsdag med det som ble oppfattet som en klar kritikk av planene om å trekke ut troppene.
«Prisen for å trekke seg ut for raskt eller på en ukoordinert måte kan bli veldig høy», sa Stoltenberg ifølge det afghanske nettstedet Tolo News.
Frykter borgerkrig
Tidligere denne måneden ble minst 21 mennesker drept i et terrorangrep mot universitetet i Kabul. Afghanske myndigheter la skylda på Taliban, mens Taliban pekte på IS.
«Den afghanske hæren er ikke sterk nok til å stå mot terrorister alene, og det er åpenbart at de trenger noen andres støtte», uttalte den pensjonerte afghanske offiseren Atiqullah Amarkhel til The New York Times.
Avisa har beregnet over 200 sivile drap i løpet av oktober, noe som er det høyeste antallet siden september 2019. Dersom amerikanerne trekker seg ut før en fredsavtale er på plass, frykter mange at landet splittes langs etniske skillelinjer i en ny borgerkrig.
Harpviken tror også at et vakuum raskt vil fylles av regionale interesser og andre globale makter.
– De vil nok ikke gå inn militært, men de vil trappe opp støtta til sine allierte og jobbe politisk og økonomisk for å styre utviklingen. Jeg er ganske sikker på at det kan bety intensivert og langvarig krigføring, sier Harpviken.
