Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Drosje

Svarar ikkje om natta

Regjeringa har fjerna påbodet om døgnopen drosjesentral

Trur distrikta vil tapa

Martin Årseth (tekst) og Anne Kari Hinna (foto), tekst og foto

ENGSTELEG: Svein-Harald Solberg i Osterøy Taxi AS i Vestland fylke trur taxiliberaliseringa fører til dårlegare tilbod i distrikta, med stengde telefonar på ugunstige tidspunkt. Anne Kari Hinna

I alle år har drosjesentralane hatt telefonen på døgnet rundt, også i distrikta der det kan gå lang tid mellom kvar gong nokon treng drosje midt på natta.

Framover kan dei sjølv bestemma opningstidene. Landet over byrja taxisentralar å skru av telefonen då dei nye taxireglane tredde i kraft sundag.

– Eg vil tru at me ganske snart vil sjå at drosjane stenger på ugunstige tider i distrikta. Det trur eg er fyrste konsekvensen, seier Svein-Harald Solberg.

Han er drosjeeigar med to sjåførar og styreleiar for Osterøy Taxi AS, nord for Bergen. Han har jobba i næringa i snart 25 år, og meiner regelendringane som no tredde i kraft, er lite gjennomtenkte.

– Er det mange som ringer natt til tysdag?

– Nei, men me er i beredskap om det ringer. Det kan gå fleire dagar mellom du køyrer om natta, men det er alltid nokon klare.

Stengde over natta

Taxiliberaliseringa har alt fått ein direkte effekt i distrikta: Når taxisentralane ikkje lenger har krav om å halda ope, forsvinn tilbodet.

På både Smøla i Møre og Romsdal og Nes i Hedmark stengde telefonane om natta på dagen etter taxiliberaliseringa vart innført. Dei har vakt om det er naud for augneblikkeleg hjelp eller turar bestilt på førehand.

– Eg har kontakt med fleire som stenger om natta. Det er ein konsekvens av reforma. Ein daglegvarebutikk kan ikkje ha ope 24 timar i døgnet fordi nokon vil ha ein dorull klokka halv tre, seier Egil Lillehaug, dagleg leiar i Smøla Taxi.

Også på Osterøy kan konsekvensen av dei nye reglane bli at du ikkje får svar om natta.

– Me må også vurdera om me skal ha førehandsbestilling om du skal ta drosje ut på natta, seier Svein Harald Solberg.

«Eg hadde ikkje tankar om at det skulle komma eit regelverk som nærast ville rasera tryggleiken for sjåførane mine»
— SVEIN-HARALD SOLBERG, OSTERØY TAXI AS

Norges Taxiforbund er bekymra og trur fleire vil følga etter Smøla og Nes og andre som alt har slått av telefonen om natta.

– Det er dette me har frykta, at tilbodet vil forsvinna heilt i distrikta i periodar av døgnet, seier direktør i Noregs taxiforbund Hanne Skåle Thowsen.

Forbundet har ikkje oversyn over kor mange sentralar som slår av telefonen om natta og i helga.

Får konkurranse frå nettet

– Det er bra at me ikkje vert regulert frå A til Å og kan bestemma meir over eigen driftsmodell. Men me har ikkje sett nokon effekt enno, det er ein liten marknad her og ingen andre som har søkt om å køyra, seier Lillehaug i Smøla Taxi.

Han hadde planlagt å slå av telefonen om natta for selskapet sitt heilt sidan liberaliseringa kom på tale.

– Det er veldig ekkelt for dei som har behov. Samstundes har me vakt for augneblikkeleg hjelp og førehandsbestilling av turar, seier Lillehaug.

Konkurransen frå sosiale medium gjer det vanskeleg å behalda ein marknad på natta.

– Me vert utkonkurrert av sosiale medium. Dei har sine eigne nettverk der dei køyrer inn fleire gongar det me gjer på ei helg, seier Lillehaug.

Også i Nes har dei stengt telefonane om natta.

– Det er lite køyring på natta. Me skal gjera eit forsøk på å legga om, seier dagleg leiar i Nes taxisentral Jacob Kongsrud-Lie.

Prispress på anbod

Ein stor del av inntektene til mange i næringa, kjem frå kontraktskøyring. Både skuleelevar, sjuke og eldre tar drosje på det offentleges rekning.

– Konsekvens nummer to trur eg blir at dei som lyser ut offentlege anbod berre går på ein ting, og det er pris, seier Solberg på Osterøy.

Grepet regjeringa tar for å sikra drosjetilbodet i distrikta, er å gi fylkeskommunane i oppgåve å tildela einerettar dei stadane der marknaden sjølv ikkje gir eit godt tilbod.

Dette gjeld i 323 av landets 356 kommunar. Ved tildeling av einerett gir fylkeskommunen eitt eller fleire selskapshøve til å køyra drosje i ein kommune.

Men dette er lite gjennomtenkt, meiner Solberg. Han har alt sete i fleire møte med samferdselsbyråkratar i Vestland fylke, som jobbar med å forma ut dette systemet.

– Dei har ingen fornuftig plan for korleis dei skal gjera det. Det er elleve fylke, men ingen har like planar. Føresetnadar for å driva med tilsvarande næring, om det er i Oslo eller Osterøy, må vera at vilkåra vera like over heile landet.

Ifølge Solberg kan resultatet i Vestland fylke bli anbodskonkurransar om einerettane, men utan økonomiske fordelar for dei som vinn anboda.

– Det er snakk om nullanbod. Dei vil ikkje betala for at nokon skal sitta på vent. Det er ingen økonomiske fordelar med å få einerett.

– Den eineretten er ikkje verdt papiret han er skriven på. Per dags dato så er det en einerett gir deg, rett til å halda vakt 24/7. Han gir deg ikkje retten til kunden.

Men for drosjane på Osterøy er det uansett ikkje snakk om å få bli med i ordninga, for kommunane som ligg like ved større byar slepp ikkje inn i einerett-systemet.

Ønsker ein god jobb

At det ikkje lenger skal regulerast kor mange drosjar som køyrar innanfor definerte område, er det verste med dei nye reglane, meiner Solberg på Osterøy.

Til no har talet på drosjeløyve blitt avgrensa ut frå offentleg trafikkstatistikkar, for ikkje å få for mange drosjar i marknaden.

– Dei som køyrar taxi, skal ha ei lønn dei også. Det er alt eit låglønnsyrke. På nokre tider av døgnet blir det press, som halv to i helgene i Bergen. Du kan ikkje pøsa på med så mange drosjar for å ta den toppen. Kva skal dei leva av resten av resten i veka?

Ifølge Solberg har ikkje nokon område i dag behov for fleire drosjar på vegane. Alt som blir etablert nytt no er overskott.

– Det vil resultera i at det er fleire som skal leva av det same.

Det er vanskeleg å spå konsekvensane av dei nye reglane, men han ser ikkje lyst på det, sjølv om enkelte av endringane også er til det betre.

– Me føler at samfunnet ikkje vil spela på lag med oss. Eg hadde ikkje tankar om at det skulle komma eit regelverk som nærast ville rasera tryggleiken for sjåførane mine. Eg ønsker jo at sjåførane våre skal ha ein fin jobb, seier han.

innenriks@klassekampen.no

Drosjebremsen

1. november 2020 liberaliserte regjeringa taxinæringa. Taxiorganisasjonane og frustrerte sjåførar håpar på ei reversering.

19 artikler

Eksporterte sjømat for 10,4 mrd.

Vurderer nye tiltak

Retting

I tirsdagens Fokus-kommentar ble Karl Marx tillagt følgende sitat: «Det er like dåraktig å si at en filosofi går utover sin samtidige verden, som å si at et individ hopper over sin tid, hopper over Rhodos. Hvis teorien virkelig går utover sin samtid, bygger den seg en verden somden bør være». Det er ikke skrevet av Marx, men av Hegel i «Rettsfilosofien». Poenget for Jan Myrdal, som bruker sitatet i «Den unödiga samtiden», var at Marx sluttet seg til Hegel på dette punktet. Red.

Verdt å vite

Run to the pils

FOTO: BEER MILE WORLD CLASSIC

Smitteøkning ved skoler i Tromsø

Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) sier smitteutviklingen ved de videregående skolene i byen er dramatisk. Det er registrert 19 nye smittetilfeller. Smittetilfellene fordeler seg på to skoler. Det er 16 ved Kongsbakken videregående skole og tre ved Tromsdalen videregående skole, opplyste kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen på en pressekonferanse onsdag. Alle elever ved de to skolene er i karantene. Ved Kongsbakken valgte kommunen å teste samtlige 700 elever tirsdag for å få kontroll og oversikt. – Nå tikker resultatene inn, og det viser seg at det var riktig grep, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen. ©NTB

Helse

Fikk nei til statlig medisinproduksjon

Aina Ebube Helgheim

TAPTE: SV-politikerne Karin Andersen og Nicholas Wilkinson besøker legemiddel firmaet Curida på Elverum. Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Henning Bratlie

SVs forslag om å etablere et statlig legemiddelselskap ble tirsdag nedstemt i helse- og omsorgskomiteen.

Forslaget fikk ikke støtte fra noen andre partier enn SV selv, men Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslo heller at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget om et farmasiselskap som enten drives av staten eller i samarbeid med private.

Det eneste komiteen klarte å bli enig om, var at staten skal samarbeide mer med legemiddelselskapene om utvikling av nye medisiner.

Helsepolitisk talsperson i SV Nicholas Wilkinson er glad for forslaget fra Ap og Sp, men skuffet over at de ikke støttet et statlig legemiddelselskap.

– Ap og de andre partiene har glemt at vi bygget Norge med staten på laget. Vi trenger bedre helseberedskap og å tjene penger på andre ting enn olje og gass, sier han.

Forslag fra lege

Allerede i mai i fjor foreslo professor og lege Mette Kalager at et statlig legemiddelselskap, Statmed, bør erstatte den norske olja og brukes i bistand overfor fattige land.

I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, hvor hun er medisinsk redaktør, skrev hun følgende:

«Vi kan etablere StatMed, med staten som eier, og kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. StatMed kan bruke kompetansen og verdiene til å bygge opp og videreutvikle norsk kunnskap på området, slik at vi kan bli verdensledende».

– Altfor dyrt

Leder for bransjeorganisasjonen Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem, advarte derimot i gårsdagens Klassekampen sterkt mot Statmed. Hun skriver at det er altfor dyrt og risikabelt for staten å utvikle egne medisiner, og at det er like dumt å kjøpe opp selskaper.

«Legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb kjøpte i 2019 selskapet Celgene for omtrent 647 milliarder kroner. På det tidspunktet var Norges mest verdifulle selskap, Equinor, sin børsverdi 629 milliarder kroner. Skulle Norge blitt selvforsynt av legemidler måtte vi gjort flere titalls lignende oppkjøp. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig», skrev Bekkemellem, som er tidligere stortingspolitiker for Ap.

– Allerede satt i verk

Frps Kari Kjønaas Kjos var blant dem som stemte nei til både Statmed og det mer diplomatiske forslaget fra Ap og Sp.

– Hvorfor?

– Det handler om at det er private som sitter på veldig mye kunnskap rundt dette, og et offentlig-privat samarbeid ser vi som mye mer hensiktsmessig.

– Ap og Sp foreslo jo det?

– Mye av dette som foreslås, er ting som regjeringen allerede jobber med. Det er litt teit å fremme forslag som man vet er under arbeid.

Arbeidet Kjos viser til, er et oppdrag Legemiddelverket og andre private og offentlige aktører innen helse har fått fra Helsedepartementet om å sikre norsk beredskap av legemidler. De foreslår blant annet et nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon, som skal samarbeide med industrien og blant annet kan produsere antibiotika.

ainah@klassekampen.no