Sylfest Lomheim, professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder
FORRÆDAR? Hieronymus, vernehelgen for omsetjarar.
Det er ikkje ei spalte for tidleg å skriva om omsetjing. Først orda: Engelsk har translation, fransk traduction, tysk Übersetzung, svensk översättning, dansk oversættelse, finsk käännös. Bokmål har oversetting og oversettelse. Av alle skriftspråk eg kjenner, er bokmålet eineståande. Forklaringa er at bokmål (tidlegare riksmål) historisk sett har stått i skvis mellom norsk og dansk, og skvisen har i dette tilfellet vore så fruktbar at bokmål kan skilta med to ord. Det første kan skildra handlinga, det andre kan visa til ferdig tekst.
Internasjonalt dominerer ‘over-føring’. Føreleddet trans- er det same som i transport (bera over), transitt (gå over) og ei mengd andre ord. Oversetting/oversetjing hadde på mange vis vore det mest tenlege på norsk, også fordi bokmål og nynorsk då hadde vorte likt. Men får eg halda meg til gjeldande nynorsk. Nynorsk er som finsk, käännös tyder omsetjing og kjem frå verbet ‘snu om’.
Omsetjing er overføring av ‘message and meaning’, ikkje av innhald. Innhald er forklaringar me finn i ordbøker. Meining er noko anna, det oppstår i språksituasjonen og knyter seg til våre erfaringar og oppfatningar. Omsetjing er likevel ikkje av den grunn prinsipielt annleis enn andre former for språkleg kommunikasjon. Anten det no dreiar seg om einspråkleg kontakt eller tospråkleg kontakt (som tolking og omsetjing), er det i begge høve illusorisk å tru at 100 prosent overføring er mogeleg. Røyndommen er paradoksal: Viss misforståinga ikkje overstig ein viss prosent, er det forståing.
«Omsetjarar veit at det er uråd å gjenskapa eit identisk innhald»
Reint logisk burde me kunne tala om munnleg omsetjing og skriftleg omsetjing. Men det er konvensjon å omtala det første som tolking, det andre som omsetjing. Innanfor desse to hovudtypane av overføring frå eitt språk til eit anna er det ei mengd underkategoriar eller sjangrar (meir om det neste veke).
Kva slags eigenskapar må ein dyktig omsetjar ha? Ein vittig svenske har sagt at det er den perfekte jobben for ein person (med kompetanse i framandspråk) som er dyktig til å skriva, men som ikkje har noko å skriva om. Utsegna fortel noko svært vesentleg: Ein omsetjar må naturlegvis vera kunnig i kjeldespråket (sendarspråket), men det mest avgjerande er, faktisk, å ha formuleringsevne på forfattarnivå i målspråket (mottakarspråket). Å få til idiomatisk og korrekt norsk når hovudet ditt fløymer over av framandspråklege vendingar, er ein imponerande prestasjon!
Omsetjarar veit det er uråd å gjenskapa eit identisk innhald. Kravet er å gjenskapa tekster som formidlar likeverdig meining, ekvivalens. Det er nådelaust nok. Den kjende tittelen «Lost in translation» lyg ikkje. Men det er då ein ikkje skal gløyma at det same gjeld når me snakkar same språk; noko vert alltid borte. Kun to identiske personar (og slike finst ikkje) forstår kvarandre 100 prosent.
Italiensk gir italienarane høve til følgjande fyndord: Traduttore, traditore – ‘omsetjar (er) forrædar’. Heldigvis er dette løgn, når omsetjaren kan faget. Omsetjing er beundringsverdig språkarbeid; vanskelegare finst knapt.
Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag.
SIKKER: Patsy Lesley (77) er ved valglokalet for å avlegge sin stemme til Joe Biden. Christopher Olssøn
Patsy Lesley (77) står først i den stadig lengre køen utafor et stemmelokale i Houston. Hun har vært livredd, bokstavelig talt, for at det å stemme skulle bli en kaotisk og virusfarlig affære. Hun sier hun er en av mange eldre som stemmer tidlig ved dette valget fordi de vil unngå store smitteklynger på selve valgdagen neste tirsdag.
Egentlig ville hun helst slippe å trappe opp i det hele tatt. Hun viser oss poststemmen hun har fått tilsendt. Etter at president Donald Trump har sådd tvil om hvorvidt slike poststemmer kommer til å bli talt opp, eller om han i det hele tatt kommer til å godta et valgnederlag, så bestemte Lesley seg for at det ikke var noen vei utenom.
– Jeg er forberedt på at Trump kommer til å lyve, stjele og jukse for å fikse valget til egen fordel, så her er jeg. Men ja, jeg er redd for covid-19 og har mistet en av mine beste venner til viruset, sier hun bak munnbindet.
Drømmen om Texas
En av de valgansvarlige sier hun egentlig ikke har lov til å la oss intervjue velgere så nærme valglokalet. Men det går «sikkert bra om dere bare snakker litt sammen», sier hun og blunker med det ene øyet.
Selv sier hun, slik også offisielle tall bekrefter, at over 33 prosent av Houstons tre millioner stemmeberettigede velgere allerede har stemt. Dermed er rekorden fra 2016 forbigått, på samme måte som rekorder for forhåndsstemmer nå slås i en rekke delstater før presidentvalget i USA 3. november.
SELFIE: Gina Lu (38) legger seg ned på gresset foran en Trump-plakat og en tar en selfie. Christopher Olssøn
Lesley er overbevist om at alle forhåndsstemmene her er godt nytt for Joe Biden. Houston er USAs fjerde største by og en av de mest mangfoldige i landet. En Demokratisk bastion, i en delstat der Republikanerne ellers vant 227 av 254 fylker i 2016. Demokratene har ikke vunnet denne delstaten siden Jimmy Carter i 1976.
Men nå drømmer Demokratene om at økt valgdeltakelse skal sikre Joe Biden en sjokkseier i Texas og dermed stikke et oksehorn i Trumps håp om fire nye år.
Biden sendte kona
Køen vokser. Snart strekker den seg rundt hjørnet. Den valgansvarlige blir etter hvert nødt til å henvise oss til bak en linje borte på parkeringsplassen, som omgis av tusenvis av valgplakater stukket ned i plenen.
– Jeg bryr meg egentlig ikke, og jeg liker mediene altså, hvisker hun.
SJEKK: På en legevakt i Galveston lar resepsjonist Diamond Morrison (28) seg rutinemessig sjekke for covid-19 av kollega Samantha Gregory (51). Christopher Olssøn
Ved parkeringsplassen står Cecily Wind (71) under et hvitt telt. Hun leter etter noe i det som viser seg å være en tom pappeske.
– Faen i helvete. Hvilket geni har tatt dem med seg hjem? roper hun.
– Hva mangler du?
– Hva jeg mangler? Det viktigste av alt i dag.
Hun er her for å dele ut flygeblader for en organisasjon som kjemper for homofiles rettigheter og driver kampanje for Demokratene. Flygebladene dukker etter hvert opp, og Wind roer seg litt.
UNNTAK: Tidlig stemming er åpnet i USA for å dempe spredningen av koronaviruset. Christopher Olssøn
– Om vi vinner i Texas, får vi aldri en Republikansk president igjen, sier hun.
Vi spør om det at Biden selv ikke har vært her i Texas i løpet av valgkampen tyder på at Demokratenes valgstrateger mangler troa på at Biden-seier her faktisk er mulig?
– Han kan ikke være overalt, og kona har vært her. Men jo da, jeg skulle gjerne sett ham her.
Helt Texas
Kvelden i forveien, på en restaurant i Houston. En vindrikkende dame i høyhælte sko gjør et halvhjertet forsøk på å hoste i armkroken. Isteden hoster hun rett ut i lufta i rommet, som fylles opp av stadig flere gjester.
NY REKORD: 33 prosent av Houstons tre millioner stemmeberettigede velgere allerede har stemt. Dermed er rekorden fra 2016 forbigått. Christopher Olssøn
Rundt 30 ungdommer dundrer inn med slørete blikk. Det er gutter i svarte dresser og jenter i tettsittende kjoler. De fleste har masker på, men mange er uten, og på noen henger munnbindet ned fra det ene øret.
Ingen amerikanske delstater har hatt flere nye smittetilfeller enn Texas de siste 14 dagene. 18.000 mennesker har dødd her. Bare New York med sine 33.000 har flere dødsfall.
En servitør sier han anslår at 3 til 5 prosent ute i restauranten har viruset akkurat nå. Men «det virker ikke som om folk bryr seg».
Han bryr seg, men inntekten er for viktig til at han ikke kan være her. Utover jobben holder han seg bare inne i sin egen leilighet, sier han. Han fnyser over distansen mellom bordene.
– Smitten har det bra her! Så om jeg føler meg trygg? Ha, hva betyr trygg nå om dagen, sier han, før han går tilbake inn mellom bordene.
« Jeg er forberedt på at Trump kommer til å lyve, stjele og jukse for å fikse valget til egen fordel, så her er jeg»
— PATSY LESLEY (77), VED VALGLOKALET i HOUSTON I TEXAS
Doktor for Trump
Tilbake foran valglokalet sier Patsy Lesley at «viruset er så urettferdig».
– Det er de som tjener minst som rammes hardest, sier hun og viser til alle restaurantjobbene som har forsvunnet.
Oljeselskapene har sine hovedkvarter i Houston, og allerede i fjor, da oljeprisen falt kraftig, ble økonomien hardt rammet. Pensjonerte John Smith (62) jobbet tidligere som sikkerhetsvakt for oljegiganten BP. Fra bak «Biden-Harris»-munnbindet sier han at «landet ødelegges av covid», at han skylder på Trump og at «folk vil ha endring».
Noen få amerikanske miles vestover ligger Houstons rikeste område, River Oaks. Familien til tidligere president og Texas-guvernør George W. Bush jr. har et hus i nærheten. Vi prøvde å kjøre inn på River Oaks Country Club, men vakta i sikkerhetsbua fortalte oss det vi allerede mistenkte: «bare for medlemmer, dessverre».
Utafor valglokalet setter et solbrillekledd ektepar i 50-årene seg inn i ny, grå Range Rover. Han sier han jobber som lege, og at de begge har stemt på Donald Trump også denne gangen. Den store valgdeltakelsen tror han handler om «all publisiteten valget får».
Vi spør om hva han som lege tenker om Trumps virushåndtering. Han mener viruset har blitt politisert for å svekke Trump som «har blitt tvunget inn i en situasjon som burde vært håndtert av offentlige helseaktører, ikke presidenten». Doktoren heter Greg, men kona rister hardt på hodet når vi spør om etternavnet. De fyker av gårde, vestover.
Gina Lu (38) legger seg ned på gresset foran en Trump-plakat og tar en selfie. Hun og venninna Iris Chen (37) har bakgrunn fra Taiwan, og selv om presidenten «er litt gal noen ganger», så liker de Trumps Kina-oppgjør. De synes også det er urettferdig at mediene gir Trump skylda for alle covid-dødsfallene og peker på at «også Europa nå er inne i andre bølge».
Koser seg på Youtube
Etter at hun har stemt, forteller Lesley at hun driver et konsulentfirma som blant annet har oljeselskaper som kunder. Hun opplever at hun som Biden-tilhenger fortsatt er i klart mindretall blant næringslivsfolk i dette området.
På Youtube liker hun å se på anti-Trump-reklamer, laget av tidligere Republikanere som har dannet gruppa The Lincoln Project.
– Det er veldig gode reklamer! Bare wow!
– Men kommer de til å endre noens mening, tror du?
– Nei, jeg er ikke så sikker på det. Men jeg liker å se på dem fordi de gjør meg glad, sier hun og ler.
– Jeg har vært her en stund, og dette er virkelig et skummelt øyeblikk i amerikansk historie, med en virkelig gal person i Det hvite hus.
– Valgkampen handler mye om å kvitte seg med Trump, mindre om hva Biden vil gjøre. Kan det bli et problem for Demokratene?
– Biden har vært med så lenge, og om du har fulgt med på politikk, så vet du hva han står for. Og uansett hva han gjør, så vil det være bedre enn det vi har, sier hun.
