Du kan bla til neste sideBla med piltastene

På en anonym Instagram-konto sammenlikner Khio-student Vebjørn Pedersen skolen sin med en totalitær stat:

Refser skolens antirasisme

PROVOSERER: Khio-student Vebjørn Pedersen sier at han ville strekke strikken med Instagram-kontoen Sannhetsministeriet. Innleggene hans er blitt kraftig kritisert i diskusjoner om Khio på sosiale medier.

Instagram-kontoen Sannhetsministeriet har langet ut mot den antirasistiske bevegelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Nå står studenten bak kontoen fram.

Et opprop mot strukturell rasisme har ført til opphetet debatt ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). Nylig skrev Morgenbladet at skolen utsatte et planlagt seminar etter at arrangøren fikk «aggressive og truende meldinger» fordi Khio-student Magnus Vanebo skulle delta.

Vanebo hadde markert seg som motstander av oppropet, og skriver i avisa at han i ettertid har opplevd hets, ryktespredning og sensurforsøk.

Midt i striden står Instagram-kontoen Sannhetsministeriet. Siden i sommer er det blitt lagt ut satiriske innlegg på den anonyme kontoen, som retter hard kritikk mot ideene bak oppropet – og rektor Måns Wrange.

Nå står Vebjørn Pedersen fram som mannen bak.

– Jeg startet kontoen for å satirisere hele denne debatten. Det er et veldig trangt rom for å ytre seg på Khio, sier Pedersen, som er andreårsstudent i grafikk og tegning ved avdeling kunst og håndverk.

Han er også blant de fire studentene som sammen med Vanebo kritiserte oppropet i en kronikk i Morgenbladet og hevdet at det pågår en indoktrinering ved skolen.

Rektor som «storebror»

Hovedinspirasjonen bak Instagram-innleggene er George Orwells «1984». Romanen handler om en totalitær stat som er ledet av Partiet, og som driver masseovervåking av sine innbyggere under slagordet «storebror ser deg».

I flere av innleggene kalles rektor Måns Wrange for «big brother», og på et bilde av skolen har Pedersen redigert inn logoen til Partiet.

– Hva er parallellen mellom «1984» og Khio?

– Sannhetsministeriet er jo propagandaapparatet til Partiet i «1984». Tanken var at skolen blir et propagandaapparat. Det regjerer et moralsk retthaveri her, som professor Stian Grøgaard kalte det, sier Pedersen.

– Hvem står for det moralske retthaveriet?

– Professorer, studenter og ikke minst rektor. Det er en kollektiv greie her på huset.

I et av innleggene er et sitat fra Måns Wrange felt inn i et bilde av Adolf Hitler sammen med en gruppe Hitlerjugend.

– Det er voldsom retorikk?

SATIRE: Vebjørn Pedersen sier at han bruker satire for å peke på «moralsk retthaveri» ved Khio. SKJERMDUMPER FRA INSTAGRAM

– Det er satire som går på dette med moralsk retthaveri. Jeg opplever rett og slett tiltakene til Wrange som veldig totalitære, sier Pedersen.

Savner meningsmangfold

I sommer skrev Måns Wrange et brev til alle ved Khio som et svar på oppropet. Der foreslår han en rekke tiltak for å motvirke strukturell rasisme, deriblant kurs for ansatte og førsteårsstudenter i temaer som etikk, normkritikk og ikke-diskriminerende pedagogikk.

– Jeg tror man hadde hatt godt av et større meningsmangfold her på huset. Skolen er veldig venstreorientert og liberal, sier Pedersen, som selv vil plassere seg «et sted på høyresida».

– Dere har fått publisert en kronikk som gikk hardt ut mot oppropet, og flere lærere har også uttalt seg kritisk i mediene. Det virker som at det er rom for å ytre seg?

– Det er en grunn til at det bare er vi fem studentene som har uttalt oss. Jeg vet at flere er kritiske. Og det har ikke skjedd uten konsekvenser, som vi så av det Magnus har opplevd, sier Pedersen.

Så vidt Klassekampen kjenner til, har kritikken mot de fem studentene i hovedsak kommet i form av innlegg i Facebook-diskusjoner. Klassekampen har sett enkelte av kommentarfeltene, hvor det blant annet står at studentene kan dra til helvete, at de er rasister og at de bruker høyreekstrem retorikk.

Feminisme og queer-teori

Vebjørn Pedersen hevder at det pågår en ensretting av kunsten på Khio. På avdeling kunst og håndverk har alle studentene undervisning i teorifaget kontekstualisering.

Pensumlista viser at de to første semestrene gir innføring i kunst fra 1900-tallet, samt institusjonell kritikk, mens temaene for denne høstens forelesninger er postmodernisme, postkolonialisme, feminisme, queer- og kjønnsteori. Pedersen synes det er rart at oppropet ber om obligatorisk opplæring i emner som allerede står på pensum.

– Hvorfor be om mer av det vi allerede har, når det mangler så mange andre ting? spør han.

Kunststudenten er kritisk til at teorifaget legger stor vekt på kritisk teori fra de siste seksti årene med obligatoriske tekster av blant andre Michel Foucault, Simone de Beauvoir og Edward Said:

– Det er tusenvis av år med filosofi før postmodernismen som vi ikke har fått innføring i. Kunnskap om bildet som sådan, komposisjon, form og farge, har vi ingenting om.

I rektorbrevet fra 7. juli skreiv Måns Wrange at Khio til høsten skal diskutere «hvordan vi som kunsthøgskole gjennom vår faglige og kunstneriske praksis kan støtte Black Lives Matter, antirasisme og kunstens dekolonisering».

– Her tvinger han på oss hva vi skal ytre oss om og hva vi skal bruke studietida og vårt kunstnerskap til. Det er helt urimelig, sier Pedersen.

Kritisk til Black Lives Matter

På Instagram-kontoen hans rettes også kritikk mot Black Lives Matter-bevegelsen (BLM). I et innlegg står teksten «#blackplaguelivesmatter» skrevet over et maleri av svartedaudens herjing i Europa. Pedersen sier at han ikke har laget det selv, men at det er blitt delt på kontoen hans.

– Jeg leser bildet som en satirisering av godhetsposeringen som har kommet med BLM. Ifølge opphavsmannen bak bildet handlet det rett og slett om å sette svartedauden i en 2020-kontekst.

– Hva tenker du om utgangspunktet til BLM: protestene mot politidrap og strukturell forskjellsbehandling?

– Jeg vil stille spørsmål ved hvor legitim den kritikken de kommer med, er. Det er ikke åpenbart for meg at det er en forskjellsbehandling i USA, sier studenten, og viser til kritiske stemmer som Candace Owens og Larry Elder.

Pedersen forteller at han ikke diskuterer strukturell rasisme med medstudenter.

– Er du åpen for å høre mer om hva de som står bak oppropet, tenker?

– De har hatt mulighet til å uttale seg, men jeg venter fortsatt på noe som underbygger påstandene deres.

– Du sier at du opplever ytringsrommet som trangt. Bidrar du med Instagram-kontoen til å bedre ytringsklimaet?

– Jeg har på en måte prøvd å se hvor langt jeg kan strekke strikken. Er det et sted jeg mener man skal kunne gjøre det, er det på en kunstskole. Det er jo satire. De som ikke klarer å ta det som dét, kan jeg ikke gjøre noe med.

– Tror du ikke at du kan skremme noen fra å delta i debatten?

– Nei. Jeg tror at folk må lære seg å ikke bli så lett fornærmet, og folk må slutte å være så redde for at noen skal bli fornærmet. Hvis ikke det kan skje, har jeg ingen tro på at ytringsrommet vil bli noe bedre, sier han.

– Hvorfor har du drevet dette fra en anonym konto?

– Innleggene har vært veldig polemiske. Men nå er det jo ikke anonymt lenger. Det er greit, det. Jeg står for alt jeg har lagt ut.

STORMVARSEL: Ved Kunsthøgskolen i Oslo går det en hissig debatt om identitetspolitikkens plass i undervisningen. Noen advarer mot «indoktrinering», men rektor og 130 underskrivere av et protestbrev er enige om at det skal innføres kurs i normkritikk.
SYNGER UT: Stian Grøgaard mener de faglig ansatte ved Kunsthøgskolen i Oslo blir tvunget til å «innøve den sjargongen ledelsen etterspør». – Vi venter med skrekk på hva nye dekaner og rektorer vil finne på, sier han.
VIL IKKE SVARTMALE: Professor Ane Hjort Guttu er ikke enig i påstanden om at all undervisning på Khio er preget av identitetspolitikk. Her er hun fotografert hjemme på Bøler i Oslo.
STRIDENS EPLE: Vanessa Beecrofts «vb. 48 721» er smartere enn opphavskvinnen og gjør det mulig for betrakterne å lære noe om både klasse, hudfarge, kjønn, kunst og makt, skriver Kjetil Røed. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Serie

Striden på Kunsthøgskolen

Et fotoverk av Vanessa Beecroft i fellesområdene på Kunsthøgskolen i Oslo har ført til en diskusjon om strukturell rasisme.

Rektor: Alle står fritt til å kritisere

Khio-rektor Måns Wrange skriver i en e-post at hvem som helst står fritt til å kritisere hans arbeid med antirasisme på den måten de vil.

Han skriver at verken studentundersøkelser eller rapporter fra læringsmiljøutvalget ved skolen antyder at det er et trangt ytringsrom ved skolen:

Måns Wrange

«Men om det er rasisme i Norge og hvordan det skal motvirkes, er en av de mest kontroversielle debattene i samfunnet, og vi har også fått indikasjoner på at den massive og veldig polariserte mediedebatten også har påvirket Khios interne debattklima. Vi har nå startet en rekke tiltak for å sikre et godt debattklima på Khio».

– Vebjørn Pedersen mener at du påtvinger studentene din egen mening om Black Lives Matter (BLM)?

«Da BLM-protestene startet på slutten av vårsemesteret, var det et stort behov på skolen for å diskutere rasisme i samfunnet i forhold til Khio […] Selvfølgelig mente jeg ikke at studenter skulle bli tvunget til å jobbe med antirasisme i kunsten sin», skriver Wrange.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production