Refser skolens antirasisme

På en anonym Instagram-konto sammenlikner Khio-student Vebjørn Pedersen skolen sin med en totalitær stat:

Mari Brenna Vollan (tekst) og Odin Jæger (foto)

PROVOSERER: Khio-student Vebjørn Pedersen sier at han ville strekke strikken med Instagram-kontoen Sannhetsministeriet. Innleggene hans er blitt kraftig kritisert i diskusjoner om Khio på sosiale medier. Odin Jæger

Et opprop mot strukturell rasisme har ført til opphetet debatt ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio). Nylig skrev Morgenbladet at skolen utsatte et planlagt seminar etter at arrangøren fikk «aggressive og truende meldinger» fordi Khio-student Magnus Vanebo skulle delta.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Retting

I meldinga av tv-serien «Atlantic Crossing» 24. oktober blir det implisert at Jonas Lie budde på Skaugum under andre verdskrig. Det er sjølvsagt feil. Det var rikskommissær Josef Terboven som tok bustad i kronprinsresidensen under okkupasjonen. Jonas Lie, som var politiminister i Quisling-regjeringa, enda sine dagar på Skallum gård i Bærum. Samanblandinga kan berre lastast Klassekampens kritikar, og ikkje tv-serien. Vi ber om orsak for feilen. Red.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Essay

Moral og kommers

Pengene er overalt, og alle er villige til å selge seg. Det er et av Jens Bjørneboes premisser i skuespillet «Fugleelskerne».

Fredrik Engelstad, sosiolog

DRAMATIKER: Til sine skuespill hentet Jens Bjørneboe impulser fra mange kanter: Strindbergs lyriske teater, Ionescos absurde teater, Barba og Grotowskis fysiske teater, Tennessee Williams’ dybdepsykologiske teater. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB

En gjengs oppfatning er at Jens Bjørneboe var en romanforfatter som også skrev noen teaterstykker. Han bygde sin berømmelse i 1950-årene på grunnlag av flere kontroversielle romaner og sto frem som dramatiker først i 1965 med «Til lykke med dagen».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn