Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Glemt streik

LederLars Vegstein19. oktober 2020

Bussjåfører er menn med godt humør, synger barna i Norge. Selv om sangteksten er noe upresis, er ungene inne på noe: Folk har stor sympati med hun eller ham som sitter fremst i bussen. Da bussjåførene streiket for bedre lønn i september, var det derfor ikke overraskende at de hadde folket i ryggen. Ifølge en undersøkelse presentert i Fagbladet var 85 prosent av befolkningen sympatisk innstilt til kravene fra de streikende. Oppslutningen er viktig. Den understreker at kravene er rettferdige, tenner kampgløden hos de streikende og legger press på arbeidsgiversida. Og som busstreiken demonstrerte, bidrar den til at resultatet i kroner og øre blir bedre.

Det handlar om folkeskikk.

Nei til blasfemi

FokusOlav Randen, geitebonde og forleggjar19. oktober 2020

Retten til blasfemi er ein del av ytringsfridommen, skriv til dømes Lars Gule (Klassekampen 24. september). Difor må det vere tillate å brenne Koranen offentleg og å trykkje teikningar av Muhammed som gris eller hund. Det å brenne skrifter som somme ser som heilage, kan rett nok såre. Men folk blir såra for så mykje, som svikt i kjærleik eller forbigåing på jobb. Slik er det å vere menneske. Om Koranen blir brent på offentleg plass, hindrar det dei ikkje i å tru eller å misjonere for trua og krenker difor ikkje menneskeverdet, skriv han.

Korenizatsija på tysk

Kalenderen19. oktober 2020

Volgatyskerne er den eldste gruppen tyskere i Russland. De stammer fra utvandrere fra Rheingau, Hessen, Schwaben, Batern, Sachsen, Elsass (Alsace) og Sveits under tsarina Katarina 2. den store (1729–96). De var rundt 1,8 millioner i 1897. Ernst Reuter (1889–1953), som seinere ble borgermester i Berlin for det sosialdemokratiske SPD, ble tatt til fange av den russiske hæren under 1. verdenskrig under revolusjonsåret 1917 og sluttet seg til bolsjevikene. Han ble sendt til Saratov ved Volga for å organisere volgatyskerne, og i dag er det 102 år siden Vladimir Ilitsj Lenin (1870–1924) undertegnet dekretet om å opprette arbeiderkommunen Nemtsev Povolsjia, fra 20. februar 1924 Den autonome sovjetrepublikken for volgatyskere, med tidligere Pokrovsk (Kosakenstadt på tysk), som hovedstad, døpt om til Engels i 1931.