Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forfatterforeningen er blitt mer usikker på om det er en god idé å levere lydbøker til alle:

Utfordrer hellig ku

ADVARER: Forfatter Anne Oterholm tror at det først og fremst er bestselgerne som vil kunne juble hvis lydboktjenestene Fabel, Storytel og Ebok Pluss får samme innhold. 8 © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Norske forfattere har i flere år slåss for at strømmetjenestene skal ha lik tilgang på lydbøker. Nå har pipa fått en annen lyd.

Det er snart tre år siden de to partene i bokavtalen, Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, vedtok en tilleggsprotokoll som fastslår at den såkalte skaffe- og leveringsplikta også skal gjelde for digitale produkter.

Dermed ble det klart at forlagene skulle levere lydbøker til alle strømmetjenester, på samme måte som de leverer papirbøker til alle bokhandler.

Dette har imidlertid vært enklere sagt enn gjort. Gjentatte ganger har Forfatterforeningen krevd at forfattere ikke skal være «låst» til den tjenesten forlaget deres har eierskap i – til liten nytte.

I forrige uke ble det klart at sju bestselgende forfattere, med Jørn Lier Horst i spissen, har fått nok. I VG kunngjorde forfatterne at de har sagt opp de gamle lydbokkontraktene sine. Nå har de gått til Strawberry, i håp om at lydbøkene vil bli lagt ut i flere strømmetjenester.

Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen gir de sju forfatterne svar på tiltale. I en VG-kronikk svarer han at en situasjon med alle bestselgere i alle strømmetjenester «vil føre til en enorm ensretting, økte inntekter til bestselgerforfatterne, større profitt i strømmetjenestene, men mindre til alle andre forfattere».

Nå viser det seg at flere forfattere er enige med ham.

Et blindspor

– Skaffe- og leveringsplikta har vært en grunnleggende god ting for både litteraturen og leserne, men jeg tror dette er et blindspor når det gjelder strømmetjenestene, sier forfatter Anne Oterholm.

Den tidligere lederen for Forfatterforeningen peker på plikta som et litteraturpolitisk virkemiddel som først og fremst kommer til sin rett i bokhandlene. Hun viser til at man i strømmetjenester betaler én pris for et abonnement, uavhengig av hvor mange titler det lyttes til.

– Dersom lytterne får lytte til alle titlene de vil, i en og samme tjeneste, så medfører ikke det at abonnementsavgifta øker. Bestselgere vil trolig bli lyttet mer til i en slik åpen tjeneste, og få en større del av den kaka som er til fordeling, sier Oterholm.

– Når bokhandelen skaffer en bok, betaler kunden for denne, og det går ikke utover noen. Skaffe- og leveringsplikta i bokhandelen sørger for økt bredde. I strømmetjenestene er jeg redd det motsatte skjer, utdyper hun.

Oterholm mener det er innlysende at strømmetjenestene må gi sitt bidrag til et godt fungerende litteraturpolitisk system.

– Om de ikke skal ha skaffe- og leveringsplikt, må de bidra til synlighet og distribusjon for den litterære bredden med andre virkemidler, og ikke minst sørge for en anstendig forfatterøkonomi. Dette gjør de absolutt ikke i dag.

Ber aktørene ta ansvar

Også Heidi Marie Kriznik, dagens leder i Den norske Forfatterforening, åpner for at leveringsplikta kanskje ikke er det beste tiltaket for å regulere strømmetjenestene. Likevel understreker hun:

– Per i dag har vi ikke annet virkemiddel for strømmetjenestene, så inntil vi har et annet, vil jeg heller ikke forlate det som et virkemiddel.

– Dere har jo gjentatte ganger gått ut mot at bøker blir «låst» til én strømmetjeneste, og nå mener dere at det kanskje ikke er så farlig lenger?

– Jeg har faktisk vært veldig bevisst på dette de to siste årene, og har skrevet kronikker og tatt dette inn i forhandlinger, sier Kriznik, som legger til at hun fullt ut støtter forfattere som vil ha lydbøkene sine i flere strømmetjenester.

– Men når det er sagt, så må vi se på hvor godt skaffe- og leveringsplikta treffer. Den fungerer godt for bokhandlene, men i strømmetjenestene er det andre mekanismer som gjør at vi må se nærmere på dette.

Det viktigste for Kriznik er uansett at strømmetjenestene tar ansvar for bredde og mangfold.

– De skummer fløten av forlagenes og forfatternes arbeid. Det er på tide at de gir noe tilbake. De fikk momsfritak i fjor, men samtidig kjører de solo mens alle andre forholder seg til forpliktelser.

Kan bli verre enn det er

I en VG-kronikk tidligere denne uka advarte økonomiprofessor Karine Nyborg mot at det norske strømmemarkedet kan ende i monopolliknende tilstander dersom alle aktørene får tilgang til de samme forfatterskapene.

Til Klassekampen understreker Nyborg at hun ikke påstår at dagens situasjon i lydbokmarkedet er god.

– Men den kan fort bli verre enn den er. Plattformøkonomien gir ofte monopoler som får svært stor makt, noe som kan bli ødeleggende både for forfatterne og i siste instans leserne, sier hun.

Nyborg påpeker at så lenge strømmetjenestene lever av abonnement, og ikke salg av enkelttitler som i bokhandelen, vil det føre til lavere inntekter for forfattere og forlag.

– Tiltak for å sørge for at skaffeplikten overholdes i strømmemarkedet bør derfor eventuelt følges av tiltak som begrenser plattformenes makt, sier økonomiprofessor Nyborg.

Frykter ikke monopol

Medieviter Terje Colbjørnsen ved Oslomet forsker på strømmetjenester i film- og bokbransjen. Han mener det er svært vanskelig å forutse hva som blir resultatet dersom strømmetjenestene får tilgang på de samme forfatterne.

– Det var i utgangspunktet få som trodde at det skulle være plass til flere konkurrerende strømmeplattformer slik vi har i dag med Storytel¸ Fabel og Ebok.no. Men dette markedet har vokst enormt på få år og vokser fortsatt, sier Colbjørnsen.

At et lite språkområde som Norge har plass til mer enn én strømmetjeneste, kan ifølge Colbjørnsen skyldes at Fabel og Storytel kan tilby innhold som er eksklusivt, altså at utvalget av forfatterskap er forskjellig.

– Ut fra et forbrukerperspektiv er det likevel uheldig at man må abonnere på flere strømmetjenester for å få tilgang til de bøkene man ønsker å lytte til. Og det er slett ikke sikkert at det vil utvikle seg monopoltilstander selv om innholdet skulle bli mer likt, sier han.

De avtalemessige og økonomiske rammevilkårene for norske forlag er helt spesielle, og sammenlikningen med store, internasjonale aktører som Netflix og Spotify har derfor begrenset verdi, mener Colbjørnsen.

Han er også uenig med dem som mener at fysiske bokhandlere er underlagt helt ulike konkurransevilkår enn lydboktjenestene.

– På grunn av bokavtalen er bokhandlerne blitt nødt til å skille seg ut fra konkurrentene på andre ting enn pris og innhold. Det samme kan strømmetjenestene gjøre. I dag framstår de ganske like, ved at de henvender seg til det samme publikummet. Her mener jeg det ligger et uutnyttet potensial, sier medieviteren..

Git: master, Env: production, Sanity: production