Det særmerkte med filmmediet blir sørgjeleg ofte ignorert i filmindustrien: Film er bilde og lyd – også når manuskriptet er basert på ein roman. Av ymse grunnar – som respekt for litteraturen/lesarane, frykt for økonomiske kostnader, eller mistru til publikums tolkingsevne – vel mange regissørar å bildelegga litterære tekstar på så platt og kronologiske vis som mogleg, medan dei puttar all sentral informasjon i dialogen og drasjerer det heile i kjenslestyrande musikk.