Noen fylles av vemod og tyngde når vi går inn i høsten. Men denne mørke årstida kan også være som en stor genser å krype inn i.
Høsten er her. Det er årstiden når trærne kler seg i fantastisk fargerike klær, som for å lage en fest en stakket stund for å bringe tankene bort fra stengningen av naturen. Bjørkene som spretter blader i grønt på våren, kler seg nå i gule kjoler som vibrerer i lyset. Lønnebladene blir røde som brennende stjerner, kornåkrene går fra å være gylne og modne i sola til å bli fulle av brune halmstubber, og fargen suges ut av gressbakkene, dag for dag. Rognebæra henger i sine sure klaser. Høyt henger de, og sure er de, som reven sa i Æsops fabler. Soppene kommer, eller de uteblir. Soppsankerne går i hopetall ut i skogen. Soppene som svulmet og imponerte den ene dagen, faller sammen til bløte klatter. Lyset svinner; regnet kommer sammen med mørket.
