Donald Trump vil bruke USAs høyesterett for å beholde makta dersom han taper valget mot Joe Biden. Det gikk presidenten langt i å antyde da han snakket med journalister foran Det hvite hus natt til i går norsk tid.

Der gjentok Trump også påstander om at valget vil rigges i hans disfavør ved hjelp av poststemmer.

For å sikre at USAs mektigste og politiserte domstol er på hans side i en eventuell batalje om valgresultatet, vil Trump fylle plassen etter nylig avdøde Ruth Bader Ginsburg før valget 3. november.

Hans nominerte, trolig en kvinne, skal presenteres lørdag.

– Vi trenger ni dommere. Du trenger det med millionene av uønskede stemmesedler de sender. Det er en svindel. Det er en bløff. Alle vet det, og Demokratene vet det bedre enn noen andre. Så du trenger ni dommere der oppe. Jeg tror det blir veldig viktig på grunn av det de gjør med stemmesedlene, sa Trump.

– Å gjøre det før valget vil være en veldig god ting, sa han om dommerutnevnelsen.

Høyesterett avgjør?

Trump er under hardt press for sin håndtering av koronakrisa og ligger bak Biden på målingene. Han har flere ganger nektet å si om han vil akseptere et valgnederlag. Isteden har han i flere måneder grunnløst hevdet at høstens valg vil bli rigget mot ham.

Ikke minst hevder han motstandere vil legge til millioner av falske poststemmer for å sikre Biden seier. Både FBI, faktasjekkere og republikanske representanter har tilbakevist slike påstander.

Trump har likevel gått til en rekke angrep på poststemmer og hintet allerede i juli om at bare stemmer som avlegges valgdagen kan godkjennes. Etter Trumps siste uttalelser mener The Washington Post-kommentator Greg Sargent at presidenten nå «helt åpent erklærer at han forventer at høyesterett vil hjelpe med å ugyldiggjøre millioner av poststemmer».

Republikanerne forsøker allerede på ulike måter å ugyldiggjøre poststemmer gjennom rettssystemet, blant annet i den viktige vippestaten Pennsylvania. Ifølge valg- og rettseksperter kan slike saker ende i høyesterett etter valget.

I 2000 avgjorde til slutt USAs høyesterett det svært omstridte valget mellom George W. Bush og Al Gore i republikansk favør. Etter et rekordjevnt valg gikk et konservativt flertall i høyesterett, 5 mot 4, inn for å skrote omtellingen Demokratene mente ville gi Gore seieren.

Posten skal fram

«Vi må forstå og være forberedt på at Trump vil gjøre hva som helst for å beholde presidentmakta»

— BERNIE SANDERS, SENATOR

Nå tror mange at en uavklart situasjon igjen kan oppstå på valgdagen. Begge sider trekker særlig fram et mulig scenario: At Trumps dedikerte tilhengere, som i mindre grad tar hensyn til smittevern, i større grad enn Biden-velgere stemmer på valgdagen. Det kan skape en situasjon der slike stemmer, som telles opp umiddelbart, gir et helt jevnt resultat eller Trump en knapp ledelse. Men ettersom poststemmene telles opp, kan valget vippes i Bidens favør.

Presidenten og hans allierte bruker nå mye tid på å spre sin fantasifortelling om at en Biden-seier vil være et resultat av valgfusk.

Ikke minst får Trump hjelp av sin eldste sønn, Donald Trump Jr, til å forberede Trump-tilhengere på et oppgjør etter valget. Via Facebook oppfordret han nylig en «hær» av frivillige til å slutte seg til kampanjens «sikkerhetslag» på valgdagen. Han sa at «den radikale venstresida» nå «legger grunnlaget for å stjele dette valget fra min far».

Kaos etter valget?

Trumps anklager kombinert med pandemien, skaper stor uro for at tida etter valget vil preges av politisk strid, protester og i verste fall vold.

Tidligere oberst i den amerikanske hæren og professor ved universitetet William and Mary i Virginia, Lawrence Wilkerson, er blant dem som frykter kaos etter valget.

«Trump kommer til å tape, og det vil bli konflikt, alvorlig konflikt, om han ber sin base ta til gatene og de tar med seg sine våpen», skriver han i en e-post til Klassekampen.

Etter valget i 2016 sa Trump at «millioner av mennesker stemte ulovlig».

«Det var da han vant. Hva vil han si i 2020 om han taper? Vi må forstå og være forberedt på at Trump vil gjøre hva som helst for å beholde presidentmakta», tvitret senator Bernie Sanders denne uka.

Sargant i The Washington Post skriver at det er fullt mulig at Biden vinner med ubestridelig margin, eller at Trump selv vinner valget.

«Men vi bør uroe oss for at USAs president og hans seniorrådgivere jobber for å overtale millioner av mennesker som stoler dypt på dem om at pågående stemmetelling er illegitim (...) Det lover veldig dårlig for freden etter valget og for sivil gjenoppbygging etter Trump», skriver han.

Katolsk kvinner er favoritt

Republikanerne satser på at Senatet før valget godkjenner den tredje Trump-utnevnte høyesterettsdommeren siden 2017. Partiet sikrer seg da supermajoritet, et 6 mot 3-flertall. Det vil sette abort- og helserettigheter i fare, samt styrke selskapers makt.

Den konservative dommeren Amy Coney Barrett er favoritt til å få plassen. Hun er katolsk, sterk abortmotstander og tilhører The Federalist Society, en samling konservative jurister som de siste tiårene har vunnet stor makt i USA. Fem av høyesterettsdommerne tilhører allerede gruppa, som jobber for å rulle tilbake liberal lovgivning i USA. Rundt en firedel av alle USAs 792 føderale dommere er medlemmer.

Barretts nominasjon frir til viktige velgergrupper, ikke minst konservative kvinner og katolikker. Biden er også katolikk, men anklages av Republikanere for å være «katolsk bare i navnet».

Håper på liberalt sinne

Samtidig håper høyresidas strateger ifølge The Washington Post at Trump skal bli presidenten som forsvarer en troende kvinne fra Demokratenes religiøse intoleranse.

Ikke minst satser høyresida på at Demokratene henger seg opp i Barretts medlemskap i den katolske gruppa People of Praise, der kvinner ble tildelt tjenestepiker kjent som «handmaids». En lignende gruppe inspirerte Margaret Atwoods roman «The Handmaid’s Tale», som igjen har inspirert liberale protestaksjoner for kvinners rettigheter, også i Norge.