Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Klassekampen følger Julian Assange-rettssakenVitnesbyrd fra CIA-torturoffer

Vitnet USA ville stoppe

TORTUROFFER: Den tyske statsborgeren Khaled el-Masri ble i 2003–2004 kidnappet og torturert av CIA i Afghanistan. Dokumenter fra Wikileaks bekreftet at USA presset Tyskland til å tie om saken. Her er han avbildet i forbindelse med en annen sak i Tyskland i 2007. FOTO: JOHANNES SIMON, GETTY IMAGES

KAOS: Gårsdagen ble kaotisk i utleveringssaken mot Julian Assange. CIA-torturofferet Khaled el-Masri skulle vitne – noe USA ville forhindre.

Det ble en til dels kaotisk og dramatisk slutt på den andre uka av utleveringssaken mot Julian Assange.

Da gårsdagens rettshøring gikk mot slutten, ble det kjent at et av vitnene som det har vært knyttet spenning til, skulle vitne for retten på link. Ekspertvitnene er innkalt av Assanges forsvarere for å styrke Wikileaks-profilens sak og forhindre at han utleveres til USA hvor han er siktet for å ha fått og publisert forsvarsdokumenter og ambassadenotater (se faktaboks).

Ekspertvitnet som både pressa og Assange selv ventet spent på, var den 57 år gamle tyske statsborgeren Khaled el-Masri. Assange fulgte rettssaken fra bak en glassvegg bakerst i rettssalen i London.

Kidnappet, dopet, torturert

El-Masri ble født i Kuwait i 1963 av libanesiske foreldre. I 2003 hadde han bodd i Tyskland i 20 år og var tysk statsborger. Desember samme år ble han, på vei til ferie i Makedonia, kidnappet, holdt i fangenskap og mishandlet av makedonske myndigheter. Etter 23 dager ble han overlevert til CIA.

Ifølge El-Masris egen vitneforklaring, som ble lest opp i retten under Assange-saken i går, ble han av CIA strippet naken, slått, lagt i jern, sodomisert og iført en bleie, en kjeledress og en pose over hodet, før han ble dopet ned på flyplassen i Skopje. Da han våknet, befant han seg i Afghanistan og ble tatt til en av USAs beryktede «black sites». Der ble han avhørt og torturert i fire måneder, før CIA oppdaget at de hadde tatt feil mann. USAs etterretningstjeneste var i «krigen mot terror» på jakt etter den mistenkte al-Qa’ida-terroristen Khalid al-Masri.

El-Masri ble ifølge sin forklaring flydd til Albania og dumpet på en avsidesliggende vei nattetid.

USA avviser historien

Klassekampen fulgte rettens gang på fredag. Der ble forberedelser for å høre el-Masris forklaring gjort; blant annet ble en tolk hentet inn.

Grunnet tekniske problemer, som i utleveringssaken mot Assange er et stadig tilbakevendende problem, fikk ikke retten etablert kontakt med El-Masri. Assanges ene forsvarer endte opp med å få lov til å lese opp deler av el-Masris skriftlige vitnesbyrd, som et sammendrag.

USA, representert av advokat James Lewis, ønsket ikke at El-Masri skulle vitne. Han motsatte seg dette også tidligere denne uka, da ba om at El-Masris vitnesbyrd ikke måtte presenteres for retten i det hele tatt. For det første fordi El-Masri ikke er nevnt i USAs tiltale mot Assange, men også fordi USA ikke har anerkjent at det El-Masri i mer enn 15 år har påstått, er sant – til tross for at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2012 slo fast at det er «hevet over enhver tvil» at det skjedde.

Bekreftet av «Cablegate»

Diskusjonen om hvorvidt el-Masris vitnesbyrd var relevant eller ei for Assanges utleveringssak, oppsto på onsdag. Det kom opp i kjølvannet av at gravejournalisten John Goetz hadde vitnet og tatt opp nettopp El-Masri-saken og hvordan Wikileaks-avsløringen om USAs ambassadenotater, kjent som Cablegate, var avgjørende for å få sannheten om El-Masri fram.

Den prisvinnende journalisten Goetz, som jobbet for tyske Der Spiegel mellom 2007 og 2011, var blant de aller første internasjonale journalistene som etablerte samarbeidet med Wikileaks i 2010 og 2011. Han jobbet tett med Assange og journalister fra The New York Times og The Guardian, særlig med krigsavsløringene fra Afghanistan og USAs ambassadenotater.

Flere år før samarbeidet med Wikileaks hadde Goetz på egen hånd intervjuet El-Masri og ettergått hans historie. Goetz fant fram til 13 CIA-ansatte i USA som hadde vært involvert i saken. Det førte til etterspill i det tyske rettsvesenet – men noen arrestordre ble likevel aldri utstedt til amerikanske myndigheter.

– Jeg forsto ikke hvorfor, sa Goetz til retten på onsdag.

Så kom Wikileaks med Cablegate i 2010 og 2011. Goetz, som var blant Wikileaks’ samarbeidspartnere fra pressa, hadde tilgang på hele samlingen av hundretusenvis av ambassadenotater.

– Da Cablegate kom, var «El-Masri» det første jeg skrev inn [og søkte opp], sa Goetz på onsdag.

Ambassadenotatene avslørte at USA presset tyske myndigheter til å tie om saken og ikke utstede arrestordre til USA.

Mens retten forsøkte å få på plass det tekniske i går ettermiddag, og diskusjonen mellom dommer Vanessa Baraitser, USAs advokat James Lewis og Assange-forsvarer Mark Summers pågikk i tro om at El-Masri snart skulle innta den digitale vitneboksen, sa Lewis at «vi ikke aksepterer» at «USA presset tyske myndigheter».

– Jeg har ingen instruksjoner om å akseptere det, sa Lewis til dommeren, som besluttet å la forsvarer Summers lese opp deler av El-Masris forklaring.

I sitt vitnesbyrd sier El-Masri at han mener det som om fram i Wikileaks’ Cablegate var «nødvendig, ikke bare for meg selv, men for lov og rettferdighet verden over».

Bildet av Wikileaks' Julian Assange er tatt 19. mai 2017 ved Ecuadors ambassade i London.
Serie

USA vs. Assange

Klassekampen følger konflikten mellom Julian Assange og USA.

Git: master, Env: production, Sanity: production