Morgenstjernen, i dagligtalen, er en vennlig, sterkt lysende Venus. I Karl Ove Knausgårds roman er den derimot et fremmed himmellegeme, noe nytt, noe helt ukjent, som en dag reiser seg på himmelen over menneskene: en dement kvinne som tas hånd om av sin voksne datter; en tverr, avdanket krimjournalist; en ung jente som sitter i kassa på butikken – for bare å ta noen av de mange skikkelsene i romanen. Den høres lysere ut fra utsiden, når man får risset opp handlingen. Når man leser, blir man likevel konfrontert med mørkere hendelser. Det tar ikke lang tid før man tar seg i å tenke at det ikke er rart at boka er på 666 sider.