Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forleggerforeningen rapporterer om full kollaps i læreboksalgetVil ha kunnskapsministeren på banen

Nye lærebøker støver ned

BLIR PÅ LAGERET: Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er forundret over at så mange nye skolebøker blir liggende på lager. Bildet er fra Forlagssentralen på Langhus utenfor Oslo tidlig i august. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Norske forlag har brukt flere hundre millioner kroner på å utvikle nye læremidler til Fagfornyelsen. Likevel har skoleboksalget falt med 20 prosent.

– Det er en gåte at det ikke selges flere læremidler for grunnskolen, sier Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen.

Denne høsten ruller regjeringen ut sin storstilte reform for norsk skole. Reformen, som går under navnet «Fagfornyelsen», skal blant annet legge til rette for mer dybdelæring i skolen og har medført at Utdanningsdirektoratet har utarbeidet nye læreplaner.

Samtidig har norske forlag brukt store summer på å produsere nye bøker tilpasset reformen. For eksempel har Gyldendal alene brukt over 150 millioner kroner de siste årene på utvikling av nye læremidler.

Nå viser ferske tall fra Forleggerforeningen at salget av lærebøker til grunnskolen står i stampe. Hittil i år har salget i denne bokgruppa falt med 20,1 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

Tror kommunene sparer

Tallene bekymrer Forleggerforeningens direktør Heidi Austlid.

– Pengene er bevilget, og læremidlene eksisterer, men likevel merker vi en nedgang i salget av læremidler til grunnskolen, sier Austlid.

Heidi Austlid

– Hvis dette ikke forandrer seg i løpet av de nærmeste ukene, betyr jo det at skolene ikke kan levere det elevene har krav på i henhold til de nye læreplanene.

– Koronasituasjonen er vel en viktig grunn til at kommunene venter med å gjøre innkjøp?

– Ja, men elevene har like fullt rett til utdanning med kvalitet, og alt ligger til rette for at det skal skje. Pandemien forsvinner ikke over natta, og nå er det på tide at vi kommer over i normal drift.

Austlid tror også at stram kommuneøkonomi kan føre til at flere skoleeiere vegrer seg for å bruke penger på læremidler.

– Vi har for eksempel hørt om skoler som må prioritere mellom lærerstillinger og det å investere i nye læremidler.

Peker på Guri Melby

Regjeringen, med kunnskapsminister Guri Melby (V) i spissen, har i utgangspunktet lagt til rette for at kommunene skal ha midler til å kjøpe inn nye læremidler. I årets statsbudsjett ble det satt av 170 millioner kroner i øremerkede midler.

Heidi Austlid i Forleggerforeningen understreker at de 170 millionene er en engangssum.

– Pengene som er satt av på statsbudsjettet, må brukes opp i år. Nå må kunnskapsministeren på banen, for det var regjeringen som bestemte at Fagfornyelsen skulle gjennomføres på tross av koronasituasjonen.

Ifølge direktøren i Forleggerforeningen er det heller ikke lagt nok penger på bordet til innkjøp i forbindelse med Fagfornyelsen.

Da skolereformen Kunnskapsløftet ble introdusert i perioden 2006 og 2008, ble det satt av hele 400 millioner kroner årlig til innkjøp av læremidler i grunnskolen.

– Det er påfallende at det er blitt bevilget under halvparten av midlene til Fagfornyelsen sammenliknet med forrige store skolereform, og at videregående opplæring er utelatt. Dette skjer også i ei tid hvor kommuneøkonomien er ekstremt presset, sier Austlid.

«Det er en gåte at det ikke selges flere læremidler for grunnskolen»

HEIDI AUSTLID, DIREKTØR I FORLEGGERFORENINGEN

Skylder på koronaen

Kristin Holm Jensen er avdelingsdirektør for Kultur og utdanning i kommunesektorens organisasjon (KS). Hun forteller at de nå forsøker å kartlegge situasjonen rundt innkjøp av læremidler i norske kommuner.

– Det vi foreløpig kan si, er at mye av utviklingsarbeidet i kommunene er blitt noe nedprioritert på grunn av koronasituasjonen.

Jensen påpeker også at når det ble bestemt at Fagfornyelsen likevel skulle gjennomføres på tross av pandemien, så var det en forutsetning at dette skulle gjøres med tålmodighet.

– Det at kommunene nå bruker litt tid på å områ seg rundt hva de skal kjøpe av læremidler, er helt naturlig.

– Går det ikke ut over undervisningen når elever og lærere ikke får skolebøker tilpasset de nye læreplanene?

– Vi forstår jo at Forleggerforeningen ønsker at kommunene skal bruke penger på nye lærebøker, men det er jo ikke slik at skolene står uten undervisningsmateriell. De kan fremdeles bruke de gamle bøkene en periode, og mange har dessuten tilgang til nye og oppdaterte digitale læremidler, sier hun og legger til:

– Vi er enige om at det skal anskaffes nye læremidler, men kommunene må også ha tid til gode prosesser for å vurdere hva de trenger og ønsker.

Kunnskapsdepartementet og statsråd Guri Melby (V) besvarte ikke Klassekampens spørsmål innen dødlinja i går.

– Snublende skolereform

– Fagfornyelsen har blitt en snublende reform, sier Anne Finborud, leder i Skolenes Landsforbund.

Tidligere i år tok forbundet til orde for at hele Fagfornyelsen burde utsettes i ett år på grunn av koronasituasjonen, men både regjeringen og Utdanningsforbundet mente at reformen bør gjennomføres.

– Det var ufornuftig at de ikke lyttet til rådet vårt, sier hun.

Nå er Finborud både skuffet og bekymret.

– Når det nå viser seg at mange kommuner ennå ikke har kjøpt inn læremidler til de nye læreplanene, vil det gå ut over fornyelsen i undervisningen. En fornyelse som ble lovet med reformen og som vi for øvrig hele tida har støttet fullt ut.

Finborud er ikke overrasket over at norske skoleeiere ser ut til å nøle med å kjøpe inn nye læremidler.

– Vi har jo tidligere fått beskjed om at de ikke har hatt råd til å leie inn vikarer for å håndtere koronasituasjonen, og da er det ikke så rart om de heller ikke finner penger til å kjøpe inn nye bøker, sier hun.

Git: master, Env: production, Sanity: production