«Et mer moderat Høyre», skriver kommentator Kjell Werner i LO-eide Avisenes Nyhetsbyrå i Dagsavisen om partiets nye stortingsvalgprogram for neste periode som ble lagt fram denne uka. Det kan kanskje se slik ut når landsmoder Erna Solberg takler koronakrise og sitter i helikopter med munnbind på Sola redningsstasjon. Men skinnet bedrar. I mange europeiske land skjer det nå et politisk taktskifte, der det er en økende vilje til å bruke staten mer aktivt som et politisk redskap i næringspolitikken og for å hevde suverenitet.

Men ikke engang en mild bris fra disse vindene ser ut til å ha blåst Høyres vei. Oppskriften er den samme som før:

• Lavere skatter og avgifter.
• La private overta stadig mer av det offentlige tjenestetilbudet.
• Å selge seg ned i statlige selskaper.

«Høyres program er overraskende tynt på distrikts- og klimapolitikk»

De ideologiske grunnsetningene – konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester – forfølges uavhengig av hvordan det faktisk slår ut. Det frie skolevalget i hovedstaden har for eksempel gitt oss segregerte skoler, til stor skade for integreringen, og ingen kan dokumentere at private tilbydere i helse- og omsorgssektoren gir bedre kvalitet. Hva svarer Høyre på det? Mer av det samme. I det nye programforslaget går partiet inn for at fritt skolevalg skal tvangsinnføres i alle fylker, til tross for de katastrofale resultatene i Oslo. I de nye sammenslåtte fylkene vil dette også føre til en storstilt sentralisering. I et arbeidsliv preget av sosial dumping er Høyres svar mer av det som beviselig ikke fungerer: svekkelse av arbeidsmiljøloven for å gi mer «fleksibilitet».

Høyre går i programmet inn for å utvide ordningen med «fritt behandlingsvalg» og «øke bruken av private avtalespesialister». I forslaget heter det at staten må «sørge for at private som leverer til det offentlige, ikke har dårligere konkurransevilkår enn offentlige leverandører». Det er et ekko av Eftas overvåkingsorgan Esa, som hvileløst jakter på kommuner som bygger svømmehaller og fritidstilbud for sine innbyggere. Esa mener dette kan svekke private aktørers mulighet for å tjene penger. Og for de av oss som har latt oss sjokkere av at Direktoratet for e-helse har gitt konsulentselskapet PWC bukta og begge ender i et offentlig milliardprosjekt, er det greit å vite at dette faktisk er Høyres politikk. I programmet står det: «Sørge for at offentlige aktører i størst mulig grad benytter eller søker løsninger på det private markedet framfor å utvikle egne løsninger i konkurranse med private aktører». Det er som helsebyråd i Oslo, Robert Steen (Ap), har påpekt, den sikre oppskriften på it-skandaler og milliardoverskridelser.

Privatisering av det offentlige helse- og omsorgstilbudet har også en mer individuell side. Å innføre en hel hær av private tilbydere kan bli en vei der bedrestilte kan sikre seg når det offentlige og allmenne tjenestetilbudet svekkes som følge av privatiseringen.

Skal det trekkes fram et lyspunkt i programmet, er det holdningen til yrkesfag. Her er det tydelig at arbeidsgivernes bekymring for yrkesutdanningen og mangelen på faglært arbeidskraft har slått inn. For øvrig er det lite av det som skjer i den virkelige verden som trenger inn. Den store internasjonale debatten om hvordan man kan begrense de store teknologiselskapenes makt, Facebook og Google, har ikke satt noen spor. I stedet skal bokavtalen, som Høyre tror heter boklov, liberaliseres, samtidig som pressestøtta til riksdekkende aviser skal fases ut. I forsvars- og utenrikspolitikken er alt som før, til tross for en helt ny internasjonal situasjon. Forholdet til USA skal «forsterkes». Trump har likevel fått en virkning ved at Høyre nå vil «utdype samarbeidet med» Israel.

Spesielt uforpliktende er Høyre i distrikts- og klimapolitikken. Her skal det «satses», «legges til rette for», «stimuleres» og «legges større vekt på». Sammenliknet med de rødgrønnes programarbeid, er dette overraskende tynt. I distriktspolitikken går Sp inn for redusert selskapsskatt for bedrifter i distriktene og milliarder til bygdevekstavtaler. I klimapolitikken kommer de rødgrønne med et konkret industriprogram. Ap åpner for at staten kan gå inn på eiersida i hydrogenindustrien.

Nå har også NHO krevd mer offensivt statlig engasjement. Sammenliknet med den nyvåknede interessen for å bruke staten mer aktivt i klima- og næringspolitikken, er Høyre merkelig akterutseilt. Det nærmeste man kommer en framtidsvisjon, er et mer EU-tilpasset, privatisert, klassedelt og sentralisert Norge. Og svaret på alle problemer som måtte oppstå, er: øk farten!