Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tyske toppolitikere truer Russland med energivåpenet:

Migrene for Merkel

DILEMMA: Forgiftningen av Aleksej Navalnyj tvinger Angela Merkel til å veie tunge interesser opp mot hverandre.FOTO: MICHAEL KAPPELER, AP/NTB SCANPIX

NY FRONT: Giftangrepet på Aleksej Navalnyj kan forpurre det tysk-russiske gassprosjektet.

Det spente forholdet mellom Tyskland og Russland surnet ytterligere i helga, da den tyske utenriksministeren Heiko Maas åpnet for sanksjoner og truet med å revurdere et storstilt samarbeidsprosjekt med russiske Gazprom.

Maas anklaget russerne for manglende samarbeid i etterforskningen av giftangrepet på opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj, som nå behandles på et sykehus i Berlin. Til avisa Bild am Sonntag sa Maas at målrettede økonomiske straffetiltak ikke kan utelukkes, og at han håpet russerne «ikke vil tvinge oss til å endre vår posisjon» i synet på energiprosjektet Nord Stream 2, der tyske selskaper er tungt inne.

Russiske talspersoner har avvist at president Vladimir Putin har noe med forgiftningen å gjøre, og stiller seg uforstående til anklagen fra Maas.

«Språket Putin skjønner»

Få dager før utspillet fra Maas sa lederen for i utenrikskomiteen i Forbundsdagen, Norbert Röttgen, at «vi må svare med det eneste språket Putin forstår – som er gassalg».

Tyskland har lenge sett seg lei på den dårlige behandlingen av opposisjonelle i Russland, fastslår Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité og Tyskland-kjenner. Når Nord Stream 2 nå trekkes inn, må forbundskansler Angela Merkel imidlertid balansere flere hensyn, forklarer hun.

– Dette kan bli kinkig for Merkel. Hun er den som har holdt fast ved at Nord Stream 2 ikke er en politisk avgjørelse, men rein business, sier Bundt.

Lenge før Navalnyj-forgiftningen var det likevel åpenbart at prosjektet hadde en rekke storpolitiske sider. Nord Stream 2 vil øke Tyskland og Europas avhengighet av russisk gass og velvilje, og under Nato-toppmøtet i 2018 gikk USAs president Donald Trump så langt som å beskylde Tyskland for å være Russlands gissel. I tillegg er det mange som er imot prosjektet av miljø- og klimahensyn.

90 prosent av utbyggingen har allerede skjedd.

Storpolitisk kabal

For Merkel er saken også delikat av innenrikspolitiske årsaker, mener Bundt. Norbert Röttgen ønsker å etterfølge Merkel som leder for regjeringspartiet CDU. Maas representerer sosialdemokratene, men synes å bryte med partiets «østpolitikk» med dialog og samarbeid overfor Russland som hovedingrediens.

De grønne spiller også en sentral rolle i komplekset.

– Det er valg i Tyskland neste år. Slik målingene er nå, må CDU samarbeide med Europas fremste miljøparti, De grønne, som har ligget høyt på målingene de siste årene. De er sterkt imot Nord Stream 2, sier Bundt.

Økonomisk front

Fra russisk side vil de siste tyske uttalelsene tolkes som nok et ledd i en større vestlig strategi mot Russland, forteller seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). I det offisielle Russlands bevissthet handler denne strategien ifølge henne ikke bare om at Nato rykker nærmere Russland, men også om at russerne ser på «innblanding i russisk innenrikspolitikk som Vestens primærvåpen».

– Å kople sanksjoner og Nord Stream 2 til Navalnyj-saken, vil framstilles som at Vesten nå igjen åpner den økonomiske fronten i denne krigen, sier Wilhelmsen.

– Hvor seriøst tas trusselen i Kreml?

– Regimets største trussel er økende misnøye i den russiske befolkningen. Det har vært økende misnøye og protestpotensial i Russland, ikke på grunn av det Vesten gjør, men fordi befolkningen har fått det dårligere økonomisk de siste fem årene og reagerer på regimets maktmisbruk.

Wilhelmsen sier at Russland trenger Nord Stream 2.

«Trusselen framstår som reell for Russland»

JULIE WILHELMSEN, NUPI

– Russland har en olje- og gassavhengig økonomi, og regimet må prøve å holde befolkningen fornøyd. Slik sett framstår trusselen som reell for Russland.

Wilhelmsen påpeker samtidig at den russiske responsen er avhengig av hvilke deler av regimet som vinner fram.

– Hvis sikkerhetstjenestene får lov til å definere hva som skal skje, vil de si at «her har vi nok en krigserklæring», sier hun og legger til:

– Samtidig finnes det fortsatt fraksjoner i regimet med folk som Putin tidvis lytter til, som sier «dette koster oss for mye». De sier Russland må dempe konflikten med Vesten og tenke på økonomien og folkets velferd. Det spørs hvem som ender opp med å være de mest toneangivende innad i Kreml.

Git: master, Env: production, Sanity: production