Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Politiet mener at terskelen er høy for å straffe innvandringsfiendtlige ytringer:

– Vi må gi Sian vern

RÅDGIVEREN: Kai Spurkland er politijurist og ekspert på ytringsfrihet ved stab for virksomhetsstyring hos politimesteren i Oslo. Han har også en deltidsstilling som forsker ved Politihøgskolen.

YTRINGER: – Det finnes mer lystbetonte politioppgaver, men vi har en plikt til å beskytte den grunnlovsfestede retten det er, å la Koranen brenne helt ut, sier politimesterens rådgiver Kai Spurkland.

Leder av Stopp islamiseringen av Norge (Sian) Lars Thorsen er dømt for å fremme hat og forfølgelse av muslimer etter straffelovens paragraf 185, også kalt rasismeparagrafen.

Likevel får han og hans organisasjon lov til å demonstrere nesten ukentlig på gater og torg rundt i Norges land. Politiet bruker store ressurser på å beskytte Thorsens taler, noe som har fått kritikk fra antirasister.

Nå svarer oslopolitimesterens fremste rådgiver på ytringsfrihet, Kai Spurkland, på hvorfor Thorsen og Sian får den beskyttelsen de får.

– Grunnloven fastsetter et absolutt forbud mot forhåndssensur av ytringer, sier Spurkland og legger til:

– Vi kan aldri på forhånd vite om det kommer en hatefull ytring. Vi kan heller aldri gi tillatelse til en demonstrasjon.

Spurkland sier også at det er en utbredt misforståelse at politiet gir tillatelser til demonstrasjoner.

– De som ønsker å demonstrere, har en plikt til å melde ifra til oss for at vi skal få anledning til å forberede oss på gjennomføringen. Det er meldeplikt, ikke søknadsplikt.

Blasfemi er beskyttet

Politiet kan altså ikke sensurere i forkant, men de kan tiltale noen for hatytringer i etterkant. Det er heller ikke enkelt, har det vist seg.

Den ferske «hakekorsdommen» fra Agder lagmannsrett konkluderer med at det ikke var straffbart da Den nordiske motstandsbevegelsen hengte opp et hakekors og teksten «Vi er tilbake» i Kristiansand 9. april i 2018. Dommen slår fast at det ikke er straffbart å være nazist eller fremme et syn «i strid med de humane og demokratiske verdiene som ellers preger vårt samfunn».

Spurkland var uenig i den konklusjonen, men nevner den for å illustrere hvor vanskelig disse spørsmålene er.

«Vi skal være blinde for innholdet i budskapet og beskytte alle som vil holde en politisk markering»

KAI SPURKLAND, POLITIJURIST

Samtidig har rettspraksis gitt politiet noen kjøreregler: Ifølge Spurkland verner hatkrimbestemmelsen bare personer, ikke institusjoner, nasjoner eller religioner:

– Det er for eksempel en ytring å tenne på et flagg. Blasfemiske ytringer som å tenne på Koranen er også beskyttet av ytringsfriheten, sier Spurkland og legger til:

– Det finnes mer lystbetonte politioppgaver, men vi har en plikt til å beskytte den grunnlovsfestede retten det er, å la koranen brenne helt ut.

Outrert innvandringsdebatt

Lørdag har Sian varslet «krenkefest» på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo.

Der kommer trolig Lars Thorsen til å komme med grove karakteristikker av muslimer, slik han pleier. Terskelen for at slike ytringer kan straffes er høyere i en politisk kontekst enn i en sosial kontekst, ifølge Spurkland.

– Det ville vært større sannsynlighet for at Thorsen vil bli straffet for hatytringer hvis han snakket på samme måte direkte til en drosjesjåfør eller en dørvakt. Men når ytringene framsettes på en talerstol foran Stortinget, er terskelen høyere.

– Hvorfor er det sånn?

– Når Sian demonstrerer er det ikke rein sjikane, men i sin outrerte form et politisk innlegg i innvandringsdebatten, sier Spurkland.

Han viser til at Sians nestleder Anna Bråten ble frikjent for hatytringer i lagmannsretten i august i år. Retten kom fram til at appellen hun holdt foran Stortinget, der hun blant annet beskrev muslimer som «morderzombier», ikke rettet seg direkte mot muslimer og islam, men mer mot politikere og Stortinget.

Spurkland sier at politiet i Oslo var uenig, men at de er nødt til å rette seg etter det domstolene konkluderer med.

– Vi skal være blinde for innholdet i budskapet, og beskytte alle som vil holde en politisk markering, sier Spurkland.

Helse og sikkerhet først

Mange har reagert på at politiet ikke har avbrutt Sian i å demonstrere når organisasjonen kommer med hatefulle ytringer. Spurkland sier at de i teorien kan gjøre det, men at frikjennelsen av Bråten viser hvor vanskelig dette er.

– Vi kan gripe inn på stedet. Men det forutsetter at det er forsvarlig, reint faktisk, å gripe inn. Dersom det hisser opp stemningen, og man mister kontroll over situasjonen, kan vi ikke det.

– Det andre er at det er vanskelig å vurdere om ytringen er innenfor det som er lovlig.

– Hva med motdemonstrantenes ytringsfrihet? Flere reagerer på at de ikke blir hørt.

– Vi skal beskytte alle ytringer. Som en konsekvens av det tillater vi selvfølgelig alltid motdemonstrasjoner.

– Flere mener poenget med motdemonstrasjoner blir borte dersom de må ytre seg et annet sted. Det skjedde i Bergen. Så hva tenker dere om plasseringen av motdemonstrasjoner?

– Politiet i Bergen må snakke for forholdene der. Etter demonstrasjonen Sian holdt på Furuset, har vi fått klager fra begge sider på at de ikke fikk den beskyttelsen de mente å ha krav på. Det kan tyde på at vi klarte å balansere. Samtidig var det svært uheldig at det kom tåregass inn i private hjem. Det skal ikke skje, sier Spurkland og legger til:

– I framtida vil vi vurdere tid og sted. Boligområder er kanskje ikke de rette stedene for slike demonstrasjoner.

Han understreker at bruk av tåregass er upresist og noe de bare bruker når demonstranter ikke følger politiets pålegg og dersom det er fare for helse og sikkerhet.

– Hensynet til helse og sikkerhet trumfer ytringsfriheten. Dette er en vanskelig balanseøvelse for politiet, sier Spurkland og kommer med en klar beskjed til motdemonstranter:

– Å kaste stein, egg og tomater eller ødelegge gjerder er ikke ytringer, men skadeverk som kan straffeforfølges.

Ønsker samarbeid

«Krenkefesten» Sian har invitert til foran Stortinget, har de reklamert for på nettsida si med et bilde av en Koran som blir tråkket på.

– Hvordan forholder politiet seg til det?

– Vi har ganske omfattende forberedelser. Særlig i lys av tumultene i Bergen. Vi har dialog med dem som er involvert. Alle som ønsker, må ta kontakt og snakke med oss om hvordan de ønsker å ytre seg. Så vil vi gi våre føringer på hva som er greit og ikke greit, hvor folk kan stå og ikke stå.

– Har dere samarbeidet med motdemonstrantene?

– Jeg har ikke detaljoversikt, men de som jobber med det, har sagt at de har god dialog med flere grupper som ønsker å ytre seg imot Sian.

– Hva blir konsekvensen hvis dere ikke har et godt samarbeid med demonstrantene?

– Det kan bli tumulter, rett og slett. Vi forsøker å oppklare misforståelser og forhindre eskalering ved å snakke igjennom scenarioer på forhånd, sier Spurkland.

På spørsmål om hvem sitt ansvar det er hvis demonstrasjonen og motdemonstrasjonen utarter, svarer Spurkland:

– Vi skal i alle fall gjøre det som står i vår makt for å forhindre at det blir uroligheter. Men vi kan ikke bruke alle politiressursene våre. Da går kassa tom. Dersom vi skal sikre oss mot all type uro, får vi en type offentlig rom ingen ønsker seg.

– Hvor godt forberedt er dere?

– Det vil bare søndagen vise. Det jeg kan si nå er at vi tar det på det største alvor, sier Spurkland.

RETTING: Vi skriver i artikkelen at politiet hadde fått klager fra begge sider etter demonstrasjonen på Furuset på at de ikke fikk tilstrekkelig beskyttelse. Det er upresist. Det var sympatisører av Sian, ikke Sian selv, som klagde. Red.

SVAR: Motdemonstranter hadde møtt opp på Østre Torg på Hamar lørdag for å vise sin motstand mot Sian. FOTO: GEIR OLSEN, NTB SCANPIX
I FREDENS TJENESTE: Det var slett ikke vaktene som tok på seg helterollen Sian-demonstrasjonen, skriver Rolf Utgård. Foto: Tom Henning Bratlie
HÅNDGEMENG: Motdemonstrasjonen mot Sian utenfor Stortinget lørdag 29. august. Situasjonen eskalerte etter at Koranen ble skjendet. FOTO: FARTEIN RUDJORD
BONGO OG BLOKKFLØYTE: Rødt bidro forrige lørdag alt de kunne for at motdemonstrasjonen skulle foregå på fredelig vis, skriver forfatteren. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Samling

Antirasisme og ytre høyre

Hvordan skal venstresida forholde seg til rasistiske markeringer? Og hvilken rolle kan politiet ta? Her er Klassekampens nyhetsartikler, kommentarer og debattinnlegg om temaet.

Git: master, Env: production, Sanity: production