Hva er det med De tre bukkene Bruse? Ikke noe annet eventyr har slått ned i mine barn på samme måte, nedfelt seg i dem som et mantra, allerede fra ett år blitt en del av den messende bablingen små barn går og surrer med. Man kan kanskje forklare det med den geniale enkelheten og repetisjonene, hvor lett historien visualiseres med såkalte konkreter i barnehagen. Eller en grunnstruktur i hjernen – alle liker tallet tre!
REFERANSAR: Lydia Sandgren sender tankene til Knausgård og Kjærstad. FOTO: EMELIE ASPLUND
Lydia Sandgren
Samlade verk
Roman
Albert Bonniers förlag 2020, 689 sider
I opninga av Lydia Sandgrens roman ligg hovudpersonen Martin Berg utstrekt på stovegolvet med haugar av papir på alle kantar rundt seg. Det ligg ein halvferdig roman der, og ein antologi med ei publisert novelle. Elles er det notatbøker, påskrivne serviettar og lausrivne lappar med litterære forsøk og feilsteg frå dei siste 25 åra. 50-årsdagen hans nærmar seg, og det same gjer gravferda til kunstnarvennen Gustav Becker. Dei to barna hans har byrja å flakse ut av redet. I femten år har han halde orden i redet åleine, etter at kona Cecilia Wikner Berg forlét han og ungane og forsvann. Sjølv har Martin drive forlag og elles fordrive den tida han kunne ha brukt til å gjennomføre eigne litterære prosjekt: «Martin tittade åt höger (papper), åt vänster (papper), och fäste åter blicken i taket. Så vitt og jungfruligt det var, så oskrivet!»