Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Viten

Innsikt i verden

Sakprosafeltet er noe mer enn subjektive beretninger og akademiske lektyrer. Hva er det som mangler?

Bjørn Vassnes
UT AV ELFENBENSTÅRNET: Forfattere som Steven Pinker – her riktignok ikledd akademisk drakt i anledning et æresdoktorat ved Simon Fraser-universitetet i Canada, kjennetegnes av at de tør å bevege seg ut av akademia, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Simon Fraser University, Flickr

«Sakprosa» (eller «faglitteratur», som det også kalles) er en sekk med mye rart i, som bare har det til felles at den utgir seg for å ikke være oppdiktet, og dermed ikke nyter godt av tilskuddsordningene for det som heter «skjønnlitteratur». I noen tilfeller er grensene mellom disse to kategoriene vanskelig å forstå, som da Dag Solstad ga ut en bedriftshistorie som «roman». Hva skiller for eksempel Ketil Bjørnstads selvbiografiske serie fra andre selvbiografier?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn