Militærkupp fordømmes

Malis president ble presset til å trekke seg:

VISTE ANSIKT: De militære som tirsdag grep makten i et kupp i Mali, presenterte seg onsdag. Kuppmakerne, som tilsynelatende ledes av oberstmajor Ismael Wague, kaller seg selv Den nasjonale komiteen for folkets frelse, lover å holde valg i landet «innen rimelig tid».© FOTO: ORTM/AP/NTB SCANPIX ORTM TV

De militære lederne som står bak kuppet, kaller seg Den nasjonale komiteen for folkets frelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Foregangskvinnen

For Hauge-bevegelsen var kvinnene like viktige som menn.

Ingrid Petronille Røe og Inger Karin Røe Ødegård

GJEMT I KULISSENE: Det er oppsiktsvekkende at historien har viet haugianerkvinnene så lite oppmerksomhet, mener Dag Kullerud, skriver forfatterne. Også i Adolph Tidemands «Haugianerne» fra 1852 gjemmer det seg flere kvinneskikkelser. FOTO: DIGITALT MUSEUM

Hans Nielsen Hauge og haugianerne er kjent for utviklingen av det moderne Norge. Mindre kjent er den haugianske grasrotfeminismen, som verdsatte mobilisering framfor offentlige posisjoner. Hauges kvinnesyn fikk stor betydning for Sara Ousts liv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Viten

Innsikt i verden

Sakprosafeltet er noe mer enn subjektive beretninger og akademiske lektyrer. Hva er det som mangler?

Bjørn Vassnes

UT AV ELFENBENSTÅRNET: Forfattere som Steven Pinker – her riktignok ikledd akademisk drakt i anledning et æresdoktorat ved Simon Fraser-universitetet i Canada, kjennetegnes av at de tør å bevege seg ut av akademia, skriver Bjørn Vassnes. Foto: Simon Fraser University, Flickr

«Sakprosa» (eller «faglitteratur», som det også kalles) er en sekk med mye rart i, som bare har det til felles at den utgir seg for å ikke være oppdiktet, og dermed ikke nyter godt av tilskuddsordningene for det som heter «skjønnlitteratur». I noen tilfeller er grensene mellom disse to kategoriene vanskelig å forstå, som da Dag Solstad ga ut en bedriftshistorie som «roman». Hva skiller for eksempel Ketil Bjørnstads selvbiografiske serie fra andre selvbiografier?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn