USAs avtale med Taliban og varslede tilbaketrekking fra Afghanistan gir liten politisk gevinst i valget i USA til tross for at det var ett av Trumps løfter ved forrige valg. Til det dør det for få amerikanske soldater i landet. Heller ikke den ferske diplomatiske avtalen mellom Israel og De forente arabiske emiratene gir særlig mer gevinst. Til det er det amerikanske presidentvalget 3. november overskygget av massedød av covid-19 og økonomisk krise for titalls millioner av amerikanere.

Nå trapper imidlertid Trump opp sitt «maksimale press» mot land som Iran, Venezuela og Cuba. Dette har mer utenriks- og sikkerhetspolitisk sprengkraft. Men strategien møter betydelig motbør også fra USA-allierte.

Sanksjonsnederlag

Fredag gikk USA på et forventet nederlag i FNs sikkerhetsråd da FN-ambassadør Kelly Craft la fram forslag om å utvide FNs våpenembargo mot Iran som løper ut 18. oktober. USA fikk kun støtte fra Den dominikanske republikk. Elleve av de femten medlemmene av Sikkerhetsrådet avsto, deriblant vetolandene Storbritannia og Frankrike og Tyskland, som alle har signert atomavtalen som ble inngått i juni 2015.

Russland og Kina, som også er parter i atomavtalen, gikk resolutt imot USAs krav om å utvide den tretten år lange våpenembargoen på ubestemt tid.

– Sikkerhetsrådets manglende evne til å handle resolutt i forsvar av internasjonal fred og sikkerhet, er utilgivelig, hevdet utenriksminister Mike Pompeo etter avstemningen.

USAs nederlag var ventet, men ikke at det ble så knusende. «Diplomatisk katastrofe,» sier Jarret Blanc ved Carnegie Endowment for International Peace til Al Jazeera.

– Denne dagen er historisk for Iran og for kampen mot global arroganse, uttalte Irans president Hassan Rouhani etter avstemningen i FN.

«Snapback»

Nederlaget kan likevel være et beregnet forvarsel om at Trump vil forsøke å knuse avtalen før valget: USA vil nå kreve at alle FN-sanksjoner blir gjeninnført mot Iran med henvisning til klausuler i atomavtalen, kjent som «snapback».

Amerikanerne får umiddelbart svar på tiltale: Det var president Trump som trakk USA ut av atomavtalen i mai 2018, ikke Iran som fortsatt følger den, ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

– Unilateralisme (at et land foretar ensidige handlinger, red.anm.) har ingen støtte, og bøllete opptreden vil slå feil, kvitterer Kinas FN-ambassadør Zhang Jun, melder Al Jazeera.

Heller ikke EU er rede til å følge USA med henvisning til at USA ikke har deltatt i «strukturene eller aktivitetene» i avtalen siden 2018.

– Vi anser dermed USA for ikke å være i noen posisjon til å sette i verk mekanismer reservert for atomavtalens deltakere, som den såkalte snapback, heter det fra kontoret til EUs utenrikssjef Josep Borrell, melder tyske DPA.

Tatt bensinlaster i beslag

USA trapper også opp på andre fronter, både mot Venezuela og mot Cuba. Fredag erklærte justisdepartementet i Washington at USA i løpet av de siste ukene har tatt beslag i fire skipslaster med bensin, på til sammen 1,1 millioner fat. Skipene skal ifølge USA ha vært på vei til Venezuela.

Ifølge The New York Times skal minst to av skipene ha vært i eller nær Arabiahavet. De to andre skipene skal ha blitt stoppet i Atlanterhavet etter å ha kommet ut av Middelhavet, opplyser amerikanske tjenestemenn til avisa.

Truslene om sanksjoner tvang det greske rederiet til å overgi den angivelige iranske lasten på vei til Venezuela. Iran sendte tilsvarende laster i mai og juni som USA slapp gjennom.

Hojat Soltani, Irans ambassadør til Venezuela, skrev i en Twitter-oppdatering på fredag at Iran ikke hadde noe som helst verken med skipene eller bensinlasten å gjøre og kalte nyheten «en stor løgn».

Det er ventet at den beslaglagte lasta vil bli solgt og pengene overført til kontoene til Venezuelas selvproklamerte president som 56 land, deriblant USA har anerkjent.

USA trapper dermed opp sin piratvirksomhet like etter at Storbritannia ha lagt beslag på Venezuelas gullreserver i Bank of England.

Skviser Venezuela og Cuba

Oljeproduksjonen i Venezuela har falt fra 1,911 millioner fat i 2017 til 1,354 fat i 2018 etter at USA satte inn sanksjonene mot det statseide oljeselskapet PDVSA i august 2017. I fjor innførte USA totalt embargo og forbød all virksomhet med statlige bedrifter i Venezuela. Snittproduksjonen i 2019 ble på 796.000 fat.

I år har USA utvidet med sekundærsanksjoner som rammer tredjeparter. Det har fått russiske Rosneft og andre selskap til å stenge.

USAs embargo mot Venezuela, som blir skrudd opp under pandemien, rammer også Cuba, som har sterke forbindelser til Venezuela. USA stanset i oktober private charterturer til Cuba fra USA. Fra torsdag i forrige uke gjelder forbudet også Havanna, for ytterligere å ramme en av øyas mest inntektsgivende kilder. I mai satte Trump-administrasjonen tak på 3600 flyginger i året til Havanna.

Charterturene fra Miami, for eksilkubanere og andre, har vært populære. Trump frir dermed åpent til reaksjonære og høyreekstreme kubanere og latinamerikanere i vippestaten Florida som var misfornøyd med at president Barack Obama gjenopptok diplomatiske forbindelser med Cuba etter 52 år.

Utenriksminister Pompeo understreket forbindelsene mellom Havanna og Caracas da han langet ut mot president Raúl Castro og president Nicolás Maduro. Forbudet er ment «å tilfredsstille den politiske valgmaskinen i det sørlige Florida,» mener Carlos Fernández de Cossdio, Cubas toppdiplomat på USA-saker.