- Torsdag i forrige uke utstedte Donald Trump en presidentordre som forbyr amerikanske selskaper å handle med Wechat, en meldingstjeneste eid av det kinesiske selskapet Tencent, og Bytedance, som eier den hyperpopulære videoappen Tiktok. Microsoft vurderer nå å kjøpe kinesiske Tiktok. Det paradoksale resultatet av USAs krig mot kinesiske selskaper kan derfor bli at en av de store monopolistiske drakene i den globale teknologiindustrien får enda større makt. Tiktok-forbudet er bare av toppen isfjellet i den kalde krigen mellom verdens to mektigste land. Amerikanske produsenter kan ikke lenger levere komponenter til Huawei og selskapet utestenges fra 5G-nettet i mange land. Konflikten truer også den intellektuelle friheten. Trump har innført politirestriksjoner for Huawei-ansatte med oppholdstillatelse i USA, og yrkesorganisasjonen for tekniske fagfolk, IEEE, forbød i fjor Huawei-forskere å publisere artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Organisasjonen opphevet forbudet etter kort tid, men det viser hvilken retning det bærer.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Alle temaer må kunne debatteres.
Stemplingsrefleksen
Fokus
Denne sommeren har deler av kvinnebevegelsen og transaktivister barket sammen i Klassekampens spalter. Det er en konfrontasjon som lenge har ligget i kortene, men som det likevel har tatt år før slo ut i full blomst. I stedet har feministiske organisasjoner og politiske partier på venstresida i stor grad gjort transbevegelsens krav til sine egne. Ønsket om å støtte en legitim rettighetskamp og utfordre samfunnets kjønnsstereotypier har gjort at man lenge overså konfliktområder, som ulikt syn på prostitusjon og egen kvinneorganisering.