En kvinne som ikke har lønnsarbeid, men som arbeider med å ta seg av hjem og barn, kalles i dag ikke husmor, men hjemmeværende. Ordet forteller ingenting om arbeidet, men sier likevel mye: Hun er bare hjemme. Kan det ikke sies å være mer vekt i et begrep om husets mor? Men ordet ligger ikke godt i munnene våre i dag, det minner om mel og forklær, slitne hender med træler, oppbrettede ermer, skrikerunger, en torsk som skal sløyes på kjøkkenbenken (eller var det noe man bare gjorde utendørs, hva vet vel jeg?). Det tomme blikket til den isolerte kvinnen.