Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nye amerikanske økonomiske sanksjoner rammer Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Syria:

Setter hjelpa i politisk skvis

SKAFFER DET NØDVENDIGE: Syrere på handletur under et portrett av president Bashar al-Assad på et marked i Damaskus’ gamleby i juni. USAs økonomiske sanksjoner rammer et Syria som allerede er i økonomisk krise. FOTO: LOUAI BESHARA, AFP/NTB SCANPIX

RAMMES: Enkelte humanitære prosjekter vil aldri se dagens lys, forteller Flyktninghjelpens representant i det kriserammede Syria.

Da USAs president Donald Trump i desember signerte «Caesar Civilian Protection Act», som åpner for nye, omfattende sanksjoner mot Syria, var det med forsikringer om at det humanitære arbeidet ikke ville bli påvirket.

For dem som befinner seg inne i Syria og står midt oppe i dette arbeidet, er virkeligheten langt mer komplisert, forteller Anna Cervi, lederen for Flyktninghjelpens kontor i Syria.

– Mange organisasjoner blir risikoskye og bedriver en form for selvsensur. De kan aldri dytte på grensene, i frykt for å trå feil, sier Cervi, som har bodd i Syria de siste fem årene.

Hun snakker på telefon fra hjemlandet Italia, der hun er på en kort ferie før hun vender tilbake til Damaskus.

Selv om organisasjonen hun leder, er norsk og ikke mottar direkte støtte fra amerikanske myndigheter for sitt arbeid i Syria, rammes de også ved at banker og andre selskaper de forholder seg til, skygger unna alt som har med Syria å gjøre.

– Det er veldig teknisk, alt dette. Kanskje er det også noe av poenget. Desto mer komplekst, desto reddere blir folk for å handle med Syria, sier Cervi.

Vanskelig tema

Den såkalte Cæsar-loven trådde i kraft 17. juni i år. De første sanksjonene er rettet mot sentrale personer i myndighetsapparatet og deres finansielle støttespillere. Seinest onsdag denne uka ble nye personer oppført på sanksjonslista, blant annet sønnen til president Bashar al-Assad.

Som Klassekampen skreiv tidligere denne uka, befinner Syria seg samtidig midt i en dyp økonomisk krise, utløst av kollapsen i nabolandet Libanon. Middelklassen har nærmest forduftet og nærmere 90 prosent av befolkningen kan snart leve under fattigdomsgrensa.

– Det mest påtrengende behovet for mange er å skaffe mat til familiene sine. Det er en daglig kamp for å overleve, sier Cervi.

Hun etablerte Flyktninghjelpens Damaskus-kontor i 2015 med støtte fra det norske utenriksdepartementet og har i dag 170 ansatte. Cervi har gått med på å snakke med Klassekampen for å fortelle hvordan de amerikanske sanksjonene gjør dette arbeidet vanskeligere.

– Sanksjoner har tidligere vært et tema som ingen har vært villige til å diskutere. Når vi har prøvd å ta det opp, har det bare blitt avfeid med at det er vanskelig å påvise hvordan det påvirker arbeidet vårt. Nå opplever vi for første gang at donorene lytter, kanskje fordi den økonomiske situasjonen er så vanskelig, sier Cervi.

Umulig å få fritak

Syria har vært under både amerikanske og europeiske sanksjoner i en årrekke. De fleste ble innført i 2011, som en respons på myndighetenes massive bruk av vold mot sivilbefolkningen. Sanksjonene rammer blant annet den syriske sentralbanken, store telekomoperatører og flyselskaper.

Å bryte dem vil innebære bøter, men kan i Flyktninghjelpens tilfelle i verste fall også føre til at USA fryser støtta de bidrar med til deres humanitære prosjekter andre steder i verden.

Sanksjonene skal egentlig ikke omfatte humanitær hjelp, men fordi reglene er vage og gir rom for tolkning, fritar de ikke organisasjonene for risiko, forklarer Cervi.

Som eksempel nevner hun et jordbruksprosjekt som krever at man handler inn frø fra en organisasjon tilknyttet det syriske landbruksministeriet. Selve organisasjonen er ikke sanksjonert, men banken den bruker, er det, og derfor vil det utsette dem for risiko å betale for produktene.

– Kanskje er det mulig, kanskje er det ikke, men siden vi jobber med nødhjelp og har en kort tidshorisont, har vi verken tid eller råd til å finne ut av det, sier Cervi.

Man kan også søke om fritak, men dette gjelder bare organisasjoner som er registrert i USA, forteller Basma Alloush, en syriskfødt rådgiver for Flyktninghjelpen som bor i USA.

– Som en ikke-amerikansk organisasjon har vi ikke den samme muligheten for å søke om beskyttelsen vi trenger for å kunne videreføre programmene som ikke begrenser seg til mat og medisiner, forteller Alloush på telefon fra Washington D.C.

Fordi de ikke har noen måte å søke om fritak på, og fordi de i en allerede prekær situasjon ikke har tid eller råd til å finne ut hva som potensielt kan rammes av sanksjonene, ender mange humanitære organisasjoner derfor opp med å droppe programmer som kunne kommet sivilbefolkningen til gode.

– Enten må de drive programmene videre og risikere å rammes av sanksjonene, eller de må bedrive selvsensur og avbryte humanitære prosjekter, sier Alloush.

Føles som en straff

Det som særlig skiller de nye Cæsar-sanksjonene fra tidligere sanksjoner, er at de åpner for å straffe alle som handler med sanksjonerte personer og selskaper, også utenfor USA – såkalte sekundærsanksjoner.

Dette har også skapt økt frykt i det internasjonale bankvesenet. Flere banker skal ha kuttet ut klienter og avbrutt kundeforhold av frykt for å rammes av Cæsar-sanksjonene.

– Noen banker nekter å fullbyrde transaksjoner, uten at de oppgir noen forklaring. Dette har blitt så utbredt at det har nådd et kritisk nivå, sier Alloush.

Hun forklarer at dette også påvirker hjelpearbeidet, fordi det kan føre til at organisasjonene ikke klarer å finansiere eller betale for programmer de ser behov for.

– Til syvende og sist demonstrerer det hvordan det er det syriske folket som vil bære den største byrden som blir pålagt dem av disse sanksjonene, sier Alloush.

Som sjef for en stor organisasjon med mange lokalt ansatte, har Anna Cervi på Flyktninghjelpens kontor i Damaskus allerede kunnet observere reaksjonene på denne nye amerikanske politikken på nært hold.

– Det har vært både frykt og sinne. Mange har en følelse av at de blir straffet bare for å befinne seg innenfor grensene av et bestemt land, sier Cervi.

Klassekampen har spurt utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om hvordan den norske regjeringen forholder seg til at de amerikanske sanksjonene skaper problemer for det humanitære arbeidet Norge støtter i Syria.

«Det er ennå tidlig å si noe konkret om konsekvensene av Caesar Act, men på generelt grunnlag ser vi med bekymring på breie sanksjonsinstrumenter uten tilstrekkelige humanitære unntak», skriver Søreide i en e-post.

«Vi har tatt opp denne bekymringen i dialog med USA og andre land, og vil fortsette å jobbe for at alle sanksjonsregimer har anvendbare og effektive unntaksbestemmelser».

Git: master, Env: production, Sanity: production