Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tidligere PLO-rådgiver gir sin forklaring på Israels annekterings-utsettelse:

– Verden misforsto Israel

RÅDGIR: Diana Buttu var Palestinas eneste kvinnelige forhandler under sin tid i PLO. Her med daværende Verdensbank-sjef James Wolfensohn, som overså Israels tilbaketrekking fra Gaza i 2005. FOTO: ADEL HANA, AP/NTB SCANPIX

SYMBOLSK: Arven etter Oslo-avtalen gir Norge et særlig ansvar til å innføre sanksjoner dersom Israel annekterer Vestbredden, mener tidligere PLO-rådgiver Diana Buttu.

Spenningen var høy opp mot 1. juli, datoen da Israel ville annektere store deler av Vestbredden.

Men da dagen nærmet seg, ble det sådd tvil om hvor konkrete planene egentlig var:

Benny Gantz, nestleder i Israels regjering, ville utsette annektering av hensyn til kampen mot koronaviruset. Samtidig ble tonen stadig skarpere fra både EU og FN. De fastholdt at planene er et åpenlyst brudd på folkeretten. Også leiren til president Donald Trump i USA, som med lanseringen av sin egen «fredsplan» i januar har skrevet blåpapiret til Israels annekteringsplaner, fikk kalde føtter. Så da juli kom, skjedde det ingenting. Men betyr det at statsminister Benjamin Netanyahu har avlyst sine annekteringsplaner?

Nei, mener juridisk ekspert og tidligere rådgiver for Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO), Diana Buttu.

– 1. juli var ingen hellig dato, det var en feiloppfattelse. Ingenting er utsatt. I stedet markerer datoen første skritt i en lang juridisk prosess som vil ende med annektering, sier Buttu, som snakker på telefon med Klassekampen fra hjembyen Haifa i dagens Israel.

Hun minner om at Israels ferske kriseregjering kun har mandat til å lage lover på to områder: Landets koronahåndtering og annektering av Vestbredden.

Men det viktigste poenget er at annekteringen bare reflekterer hvordan situasjonen er på bakken, sier Buttu.

– Realiteten har i årevis vært en enstatsløsning der Israel har full militær kontroll, fortsetter hun, og viser til at Israel har festet grepet om Vestbredden under opptakten til den 1. juli.

I første halvdel av juni steg antallet israelske nedrivninger av palestinsk-eide hus på Vestbredden med 250 prosent sammenlignet januar, ifølge FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA).

Frykter stillhet

Det er tegn til at flere land deler Buttus analyse om at annektering er en mer kompleks og langvarig prosess enn 1. juli-datoen skulle tilsi.

Tirsdag kom en sjelden fellesuttalelse fra utenriksministrene i Egypt, Frankrike, Tyskland og Jordan. I den ble Israel advart om at ensidig annektering kan få «konsekvenser» for forholdet landene imellom, skrev nyhetsbyrået NTB.

«Ingenting er utsatt. 1. juli markerer første skritt i en lang juridisk prosess som vil ende med annektering»

DIANA BUTTU,TIDLIGERE PLO-RÅDGIVER

Det er en uttalelse Buttu, som var en del av PLOs forhandlingsapparat under palestinernes masseopprør fra 2000 til 2005, hilser velkommen.

– Denne prosessen har fått verdenssamfunnet til å øyne muligheten for sanksjoner mot Israel. Det har brutt et tabu. Hele mitt liv har jeg hørt historien om hvordan verden ikke kan ta grep mot Israel, sier hun.

– Nå må ordene blir fulgt opp av handling. Verden må ikke se 1. juli passere, puste lettet ut over at annekteringen ikke fant sted og vende tilbake til sin stilltiende aksept av realiteten på bakken. Det er stillheten jeg frykter, fortsetter Buttu.

Politisk misnøye

Under trusselen om annektering har palestinske selvstyremyndigheter (PA) begynt å vakle.

PA ble opprettet i 1996 som en hjørnestein i Oslo-avtalen, et framforhandlet skritt mot fred fasilitert av Norge. PA skulle fungere som en midlertidig myndighet før en endelig fredsavtale skulle sikre en permanent regjering i en palestinsk stat.

Det svekket PLO, som inntil da var palestinernes internasjonalt anerkjente representant for de bosatte på Vestbredden og Gaza og flyktningene som befant seg i andre land i Midtøsten.

Palestinerne drev nå fra hverandre som folkegruppe. Verre ble det ved at Oslo-avtalen stykket opp Vestbredden i de såkalte A-, B- og C-områdene.

PA styrte i område A. I område B delte de makta med Israels militære. Område C – 61 prosent av Vestbreddens areal og hjemsted for Israels ulovlige bosettinger – ble kontrollert av den israelske hæren. Alle områder skulle ifølge Oslo-avtalen overføres til PA innen fem år. Men det har ennå ikke skjedd.

I stedet er PA i dag anklaget for å være okkupasjonens løpegutt. Det skyldes blant annet et utstrakt sikkerhetssamarbeid med Israel, som PA tidligere i vår opphevet på grunn av annekterings-trusselen.

Buttu, som i årevis har vært en uttalt kritiker av Palestinas president Mahmoud Abbas, tror ikke PAs strategi har vært godt nok gjennomtenkt.

– Palestinske arbeidere er avhengig av dette samarbeidet for å bli sikkerhetsklarert i Israel, sier Buttu.

– Samarbeidet finnes først og fremst for å sikre palestinernes sivile liv, som arbeidstillatelser, akutt hjelp på sykehus og import av varer. Jeg tror ikke PA kan tilby et alternativ nå som samarbeidet er brutt, fortsetter hun.

En annen PA-strategi er, som en del av bruddet med samarbeid med Israel, å nekte å motta skattepenger som Israel samler inn på palestinernes vegne. Dermed uteblir lønna for offentlige ansatte. Det kommer på toppen av en historisk høy politisk misnøye.

Oslo-ansvaret

– Gapet mellom folket og det politiske lederskapet er arven etter Oslo-avtalen, sier Buttu.

– Derfor er jeg veldig lei meg for at Norges fantastiske hovedstad har lagt navn til så skitten fredsprosess, sier den palestinsk-kanadiske menneskerettseksperten.

Det er flere grunner til at Buttu mener det palestinske lederskapet ikke lenger svarer på folkets vilje: Det internasjonale samfunnet fikk sette agendaen som donorer av enorme mengder bistand i kjølvannet av Oslo-avtalen – penger som i mange år utgjorde en tredel av Palestinas økonomi.

PAs ofte blodige rivalisering med Hamas, islamistpartiet som styrer Gaza – en kamp Buttu tidligere har beskrevet som «to skallede menn som kjemper om en hårbørste» – har ført til at demokratiske valg har uteblitt.

Den politiske misnøyen kommer til uttrykk på meningsmålingene: Som Klassekampen omtalte i forrige uke, støtter nå 37 prosent av palestinerne på Vestbredden en nedleggelse av PA. De ønsker én demokratisk stat på landområdet som i dag omfatter Israel, Vestbredden og Gaza.

Uten PA vil Israel overta ansvaret for palestinerne. Spørsmålet om de da får samme rettigheter som israelske statsborgere, forblir åpent.

Buttu har i flere tidligere intervjuer sagt at hun angrer på sin egen deltakelse i fredsprosessen med Israel og har beskrevet den som å «forhandle med en pistol rettet mot hodet». Hun mener arven etter Oslo-avtalen gir Norge et særansvar til å innføre sanksjoner dersom Israel annekterer Vestbredden:

– Det ville være av enorm symbolsk betydning.

Git: master, Env: production, Sanity: production