Her og nå: Ali Smith og Linn Ullmann i samtale om håp, endring og litteratur.
Linn Ullmann
KVARTETT: Ali Smith har skrevet seg gjennom årstidene. FOTO: FELICITY MCCABE, CONTOUR/GETTY IMAGES Felicity McCabe
I Ali Smiths bemerkelsesverdige årstidsbøker spør Daniel Gluck, som opptrer i flere av dem, ikke «Hei, hvordan går det med deg», men «Hei, hva leser du?».
Ny, revidert utgave, gjendiktet og kommentert av Øyvind Berg
Kolon 2020, 416 sider
Et vitnesbyrd er noe som bæres fram, en byrde med en viss tyngde. Tysk var språket til nazistene som drepte de jødiske foreldrene til Paul Celan (1920–1970) i byen Tsjernivtsi, nå Ukraina. Etter krigen slo forfatteren seg ned i Paris. Celans eksepsjonelt nyskapende dikt – på tysk – kan leses som uttrykk for strev med å finne et eget uttrykk i overgripernes språk. En annen dimensjon ved poesien preget de siste kreative årene før Celan tok livet sitt. Øyvind Bergs reviderte gjendiktning viser tydeligere enn tidligere utgaver Celans kamp mot uberettigete anklager om plagiat. Opplevelsen av å bli frarøvet sitt eget poetiske uttrykks troverdighet forsterket Celans psykiske plager inntil det uutholdelige.
«Dødslekene», Suzanne Collins’ brutale dystopi frå eit despotisk USA etter det økologiske samanbrotet, er blant dei mest populære ungdomsromanane på denne sida av tusenårsskiftet. Gjennom tre bøker, «Dødslekene» (2008), «Opp i flammer» (2009) og «Fugl Fønix» (2010), skildra Collins korleis den illusjonslause 16-åringen Katniss Everdeen motviljug vart eit revolusjonsikon. Heltinna samla fans på tvers av populærlitteraturens rigide kjønns- og sjangerskilje: Katniss er både attraktiv og ettertrakta, men hennar innfløkte kjærleiksliv kjem i andre rekkje for det sjølvpålagde ansvaret som familieforsørgjar for mora og veslesøstera. Den bogeskytande «survivalisten» vil kjempa til døden for sin sveltande familie, ei haldning som – gjort offentleg – har politisk sprengkraft i eit diktatur.