Forfattere tar sjelden til motmæle mot negativ kritikk av sine bøker. Like uvanlig er det at forleggere rykker ut på vegne av sine forfattere, og når dette i vår har skjedd hele tre ganger, har det skapt uro blant enkelte kritikere. Men det er grunn til å spørre: Hvorfor i all verden er stillhet fra forfattere og forlag i diskusjoner om litteraturkritikk blitt sedvane? Og hvorfor er det akkurat på denne lille avgrensede delen av kulturfeltet slik at det å gå på tvers av skikk og bruk ikke blir ønsket velkommen? Kunstnere og litterater elsker jo brudd på konvensjoner!