Donald Trump mister tillit som følge av svak koronaledelse og for ikke å være en samlende leder etter politidrapet på George Floyd. Da han trommet sammen til det første massemøtet etter mordet, la han det av alle steder til Tulsa i Oklahoma. Han fulgte Bob Dylans anvisning i «Murder Must Foul: «Take me back to Tulsa to the scene of the crime». Massakren i Tulsa i 1921 er det verste, enkeltstående tilfelle av rasevold i amerikansk historie.

Man kunne kanskje likevel ha forventet at en sittende president ville ha startet et slikt massemøte med noen forsonende ord etter politimordet eller medfølelse med de 120.000 amerikanere som har dødd av koronaen, men nei, Trump er ikke som andre politikere.

Første del av talen var i sin helhet viet et angrep på «fake news»-mediene som hadde spekulert i om han hadde Parkinson sykdom etter at han hadde gått ustøtt ned en rampe på militærakademiet West Point. Trump fortalte i det lange og det breie om hvor slitsomt det hadde vært å gjøre militærhilsen til 600 kadetter og hvor glatte sko han hadde. Han var redd for å falle, slik at mediene fikk ydmykende bilder av ham. Og grunnen til at han holdt vannglasset med begge hender, var silkeslipset som han var redd for å søle på. Og slik fortsatte det. Trump nekter seg ingenting av selvopptatte avsporinger. Han kommer heller ikke med tradisjonelle politiske resonnementer, men med en serie «one linere», om hvilken fabelaktig politiker og forhandler han er – og hvilke kjeltringer de andre er, ikke minst «Søvnige Joe».

Da han vant valget i 2016 framstilte han seg som en talsmann for den jevne amerikaner. På massemøtet i Tulsa var det store amerikanske folket krympet til hans egne høyreradikale tilhengere.

– Se hva som skjer når de er uenige med deg. De kaller deg rasist, de vil ødelegge for de kristne, subsidiere seinaborter, ta fra dere våpen og forby oljefracking, sa han til kjernevelgerne.

I den forrige valgkampen var det Steve Bannon som sto for regien med en fortelling om den amerikanske arbeideren som var sviktet av eliten. Svaret var en økonomisk og sosial politikk i deres interesse. Nå er alt dette tatt ut av manus. Det sosiale perspektivet er forduftet. Selv da han sa at folket var eliten og ikke dem som regnet seg som det, fikk han det til å handle om seg selv.

«Appellen til jevne amerikanere med et sosialt budskap er forduftet»

– De er ikke eliten. Jeg ser mye bedre ut enn dem, har bedre hår, har finere hus og finere leiligheter.

Trump æreskjelte Demokrater og venstreradikale etter beste evne. Den somaliske flyktningen og kongressrepresentanten Ilhahn Omar ville ifølge Trump styre USA slik at det ble som landet hun kom fra, Somalia». Og han priset retten til å inneha og bære våpen.

– Når du ser de gærningene i gatene, er det deilig å ha våpen, sa han og fortsatte: «Våre folk er ikke så voldelige, men hvis de skulle bli det, ville det bli en forferdelig, forferdelig dag for den andre sida». Og Biden sto i ledtog med mobben.

– Tror noen oppriktig at han kontrollerer disse radikale gærningene? Vet dere hva han sier til kona når han ikke forveksler henne med søstera?

Men tilhørerne var ikke med på notene og ga ham lite applaus for demoniseringen av Biden.

Skal Trump ha noen sjanse til å vinne presidentvalget, må han framstå som en representant for den jevne amerikaner – den tause majoritet. Tulsa-talen viser at han verken har evnen eller viljen til å være den lederen. Han ser i stedet seg selv som en krigspresident for det høyreradikale USA.

Det skaper uforsonlige konflikter og dype sår i det amerikanske samfunnet, men det er samtidig en for smal velgerbase for å vinne valg. Avstanden opp til Joe Biden er også økende. Trump har nå 41,1 prosent mot 50,6 for «Søvnige Joe».