Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Studentkutt og nedbemanning truer kvaliteten på den norske politiutdanningen:

Strid ved Politihøgskolen

NED FOR TELLING: Her undervises tredjeklassinger i arrestasjonsteknikk av politioverbetjent Marius Hatle ved Politihøgskolen i Oslo. Mange av faglærerne ved skolen går med i dragsuget etter at regjeringen bestemte at antallet politistudenter skulle kuttes fra 550 til 400, og at hele kuttet skulle tas i Oslo.FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR

POLITIKUTT: Nå kommer konsekvensene av regjeringens studentkutt ved Politihøgskolen: nedbemanning, kompetansetap og en fare for at akkrediteringen som høyskole forsvinner.

I et åpent brev går fire fagforeninger ved Politihøgskolen sammen om krass kritikk mot skoleledelsen.

Nedbemanningsprosessen ved politiutdanningens flaggskip i Oslo er i full gang etter at regjeringen kuttet antall politistudenter fra 550 til 400 i budsjettet for 2020.

22 av 64 faglærere skal bort i løpet av sommeren. Ytterligere 16 faglærere skal bort fram mot august 2022, slik at det da bare er 26 igjen.

I et notat til Justisdepartementet i fjor, advarte rektor Nina Skarpnes mot at regjeringens detaljstyrte Oslo-kutt kunne føre til at skolen mistet sin høyskoleakkreditering.

I løpet av våren har skoleledelsen gjennomført en konsekvensutredning som viser at et sentralt krav om 20 prosent ansatte med såkalt førstestillingskompetanse balanserer på en knivsegg når nedbemanningen er gjennomført.

«Som høgskole er Politihøgskolen også bundet av lovkravet for å være en akkreditert høgskole. Det er ulike lovkrav som skal ivaretas i en og samme prosess, og det vil være umulig å garantere at den bemanningsplanen som det nå legges opp til, vil ivareta kravene til fagmiljø som vi finner i studietilsynsforskriften», heter det i utredningen, som Klassekampen har fått tilgang til.

– Ennå ikke for sent

De fire fagforeningene ved Politihøgskolen i Oslo, Politiets Fellesforbund, Norsk Tjenestemannslag, Forskerforbundet og Bibliotekarforbundet, skriver i brevet:

«Det har tatt lang tid å utarbeide dette brevet; det er ikke med lett hjerte vi går åpent ut med kritikk av vår egen ledelse. Men siden nedbemanningen nå er i full gang, og vår motstand ikke blir hørt, ser vi ingen annen løsning.»

Fagforeningene har følgende kravliste, og ber om at skoleledelsen:

  • Støtter de ansattes kamp for Politihøgskolens bemanning, dens faglighet og dens autonome status som akkreditert høgskole.
  • Samarbeider med de ansatte og de tillitsvalgte, der ansatte og deres representanter har reell innflytelse.
  • Må være Politihøgskolens stemme overfor myndighetene – og ikke myndighetenes stemme overfor Politihøgskolen.
Nina Skarpenes
  • Innser at koronakrisa ikke er en tid for nedbemanning og dermed svekkelse av den norske politiutdanningen. Nedbemanningen må settes på vent inntil koronakrisa og dens samfunnsmessige virkninger er avklart.

«Det er ennå ikke for sent å hindre denne skadelige og helt unødvendige prosessen og dermed svekkelsen av den norske politiutdanningen», skriver fagforeningene.

– Fare for svekket politi

– Jeg kan ikke se det annerledes enn at det blir vanskelig og veldig krevende for Politihøgskolen å oppfylle kravene i studietilsynsforskriften, sier leder for Politiets Fellesforbund (PF) ved Politihøgskolen, Rune Christian Johnsen.

Forskriften stiller krav til såkalt førstestillingskompetanse, og til et stabilt og robust fagmiljø.

– Det er vanskelig å spå, men ser man overordnet på dette er det en fare for et svekket norsk politi, sier han.

Kritikken mot skoleledelsen går også på ivaretakelsen av de ansatte, og fagforeningene mener at prosessen ikke har vært god nok. I brevet beskyldes ledelsen for at drøftingsmøter med de tillitsvalgte «har vært skinnprosesser hvor resultatet er forhåndsbestemt».

– Våre medlemmer mener de har fått for lite informasjon om prosessen, og mange har i løpet av den siste uka fått beskjed om at de er overtallige, sier han.

Klassekampen har vært i kontakt med rektor Nina Skarpenes. Hun har ikke rukket å sette seg inn i innholdet i brevet, og vil ikke kommentere saken offentlig før hun har gjort det.

– Går i gal retning

– Det får både formelle og reelle konsekvenser, sier Åsmund Birkeland, lektor og styremedlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Politihøgskolen.

– Når de gjelder kvaliteten på politiutdanningen, er det selvfølgelig det reelle som er det aller viktigste. Vi må sørge for et godt fagmiljø for å kunne videreføre og videreutvikle den gode politifaglige utdanningen vi har bygget opp. Men det formelle er også avgjørende viktig, nemlig at politiutdanningen skjer ved en akkreditert høyskole. Legitimiteten til politiutdanningen, og til norsk politi, hviler tungt på at Politihøgskolen er en godkjent høyskoleutdanning som tilfredsstiller grunnleggende minimumskrav for en høyskoleakkreditering, sier han.

Birkeland mener at det med sikkerhet er mulig å si at svekkelsen av politiutdanningen som nå foregår, på sikt vil føre til at norsk politi blir svekket.

– Fortsetter det som dette, så går det i gal retning. Når utdanningen en dag igjen skal økes, har vi tapt svært verdifull faglig kompetanse, sier han.

Regjeringen foreslo å kutte antallet politistudenter fra 550 til 400 i budsjettforslaget for 2020.

Høsten 2019 og fram til budsjettet ble vedtatt i Stortinget i desember, kjempet skoleledelsen, styret og de ansatte ved Politihøgskolen skulder ved skulder i en åpen strid med Justisdepartementet.

Men etter at budsjettet ble vedtatt, flyttet striden inn på høyskolen. Blant annet har fem ansatterepresentanter trukket seg fra styret.

Statssekretær i Justisdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), sier han forstår at situasjonen ved Politihøgskolen er krevende.

– Men vi kan ikke fortsette å utdanne dobbelt så mange studenter som det er behov for, for å dekke naturlig avgang fra politiet. Det er et bevisst valg at vi ønsker å opprettholde tre studiesteder, som gjør at nedtrekket kommer i Oslo i denne runden. Dette gjør vi for å tilpasse oss det behovet norsk politi har en del år fram i tid, sier han.

Sættem sier samtidig at det «selvfølgelig er en forutsetning at Politihøgskolen beholder høyskoleakkrediteringen».

– Hvis skolens ledelse eller styre har meninger som de har behov for å ta opp med departementet, så er vi lydhøre for det.

– Så dere har ikke hørt noe om innholdet i konsekvensutredningen?

– Nei.

Det får FP-leder Johnsen til å reagere.

– Dette er noe skoleledelsen er nødt til å informere politisk ledelse i departementet om. Forskriften stiller ganske konkrete og absolutte krav.

Git: master, Env: production, Sanity: production