Det virker lenge siden nå, men det var noen korte dager i januar da det kom tydelige tegn på tøvær i det anstrengte forholdet mellom USA og Kina.

De to stormaktene klarte omsider å komme fram til en avtale som skulle gjøre slutt på halvannet års handelskrig.

Da kinesiske myndigheter satte hele Hubei-provinsen i karantene, gikk USAs president Donald Trump ut på Twitter og takket sin kinesiske kollega Xi Jinping for «bestrebelsene og transparensen» i arbeidet med å hindre spredning.

De neste månedene, mens viruset gikk sin dødbringende gang fra Wuhan til Washington, skulle denne kameratslige og samarbeidsvillige tonen erstattes av en stadig hardere, tidvis fiendtlig retorikk. Trump begynte å omtale koronaviruset som «Kina-viruset» og fremmet en ufundert påstand om at det kan ha oppstått i et kinesisk laboratorium.

Han trakk den amerikanske støtta til Verdens helseorganisasjon, som han hevdet var for ettergivende overfor Kina. Det toppet seg denne uka, da han i et intervju med avisa Wall Street Journal hevdet det var en mulighet for at Kina lot viruset spre seg med vilje for å destabilisere konkurrerende økonomier. «Det er en mulighet for at det var med vilje», sa Trump.

Da USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer onsdag uttalte at Kina har overholdt sine forpliktelser i handelsavtalen fra januar, skrev Trump på Twitter at han fortsatt holder muligheten åpen for å bryte helt med Kina.

Ny kald krig?

Stadig flere eksperter advarer om at vi kan se begynnelsen på en ny kald krig mellom de to mektigste stormaktene i verden.

Bare i løpet av de siste ukene har Trump forbydd kinesiske flyselskaper å ta av eller lande på amerikansk jord, truet med å tilbakekalle visumene til kinesiske studenter fra universiteter som samarbeider med det kinesiske militæret og innført sanksjoner mot salg av amerikanske mikrochips til det kinesiske teknologiselskapet Huawei.

Da Kina innførte en ny sikkerhetslov for Hongkong, varslet Trump også at USA vil oppheve den spesielle statusen som gjør at Hongkong nyter andre handelsregler enn Fastlands-Kina. Denne uka innførte USA dessuten ferske sanksjoner mot kinesiske myndighetspersoner på grunn av Kinas masseinternering av uighur-muslimer i Xinjiang-provinsen vest i landet.

Eskaleringen har også konsekvenser for internasjonalt samarbeid. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har sagt at alliansen må ha en mer global tilnærming for stå opp mot Kinas «mobbing og utpressing» – og i et møte mellom EUs forsvarsministere tidligere denne uka skulle de diskutere behovet for større forsvarssamarbeid, på grunn av den økte risikoen for en militær konfrontasjon mellom USA og Kina, ifølge avisa The Guardian.

Stigende aggressjon

Den pågående konflikten har mange dype røtter og handler både om internasjonale handelskjeder, et teknologisk opprustingskappløp, frykten for industrispionasje, men også om at det er sterke krefter i det amerikanske militæret og etterretningstjenestene som ønsker seg en langt mer aggressiv linje overfor Kina.

– Det er folk i det nasjonale sikkerhetsetablissementet som har vært bekymret for trusselen fra Kina i lang tid, sier Victor Shih, ekspert på kinesisk politikk og økonomi ved Universitetet i California.

Han snakker med Klassekampen på telefon fra San Diego.

Shih er selv en av dem som mener Kina har blitt en langt større trussel for nabolandene etter at president Xi Jinping kom til makta i 2012. Han sier denne tendensen bare har eskalert i ly av koronakrisa, og viser blant annet til trefningene på grensa mellom Kina og India tidligere denne uka.

– Hvis USA fortsetter å være dysfunksjonelt og selvopptatt, noe det er en god sjanse for, vil Kina fortsette å være ekstremt aggressive i Asia og kanskje til og med utkjempe en krig for å vinne mer dominans, sier Shih.

Dette er en holdning mange deler på tvers av de politiske partiene i USA. Ifølge Shih stikker denne holdningen langt dypere enn utspillene til Donald Trump, som han ser på som mer opportunistiske.

– Trump-administrasjonen vil egentlig ikke intensivere handelskrigen med Kina midt i et valgår, sier Shih, som mener den aggressive retorikken snarere er et forsøk på å tekkes frykten for Kina i den amerikanske befolkningen.

– De hevder at de gjør noe mot Kina, samtidig som de håper at Kina kan kjøpe landbruksprodukter fra amerikanske bønder, som er blant Trump-administrasjonens viktigste velgere, sier Shih.

Stridstema i valgkampen

Helt siden han kom til makta har Trump har hatt et splittet forhold til Kina. Ifølge en ny bok skrevet av hans tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, som The Washington Post har fått tilgang til, skal Trump sommeren 2019 ha bedt Xi om hjelp til å vinne valget høsten 2020, nettopp ved å be ham øke handelen med amerikansk landbruk.

At Trump nå har snudd, tolkes av mange derfor som et forsøk på å dra oppmerksomhet bort fra hvor dårlig han har håndtert koronaviruset, som har krevd over 120.000 amerikanske liv.

– Trump bidrar til en eskalering. Det virker som han har behov for et fiendebilde, og da passer Kina godt, sier Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.

Trump har nå gjort kritikken av Kina til et viktig kort i valgkampen, blant annet med en kampanjevideo der han framstiller demokratenes presidentkandidat Joe Biden som «svak» overfor Kina.

Biden har svart med samme mynt og kritiserer Trump for å være dupert av kinesisk propaganda.

For Keyu Jin, en kinesisk professor i økonomi ved London School of Economics, er dette klare signaler om at den nye Kina-fiendtlige linja fra USA vil fortsette, uavhengig av hvem som vinner valget i USA til høsten.

– Dette går på tvers av partiene. Konkurransen og rivaliseringen vil fortsette, det samme vil presset mot Kina, selv om handelskonflikten blir løst og pandemien går over, sier Keyu på telefon fra Beijing.

Hun mener den nye aggresjonen først og fremst handler om at amerikanske politikere ønsker å bremse framveksten av Kina som en reell stormakt og konkurrent til amerikanske interesser.

– Kina ønsker å ha et godt forhold til USA, selv om de forstår at deres egen framvekst truer USAs følelse av sikkerhet i verden, sier Keyu, som likevel håper på en bedring dersom Trump taper valget i november, på grunn av den aggressive ordbruken og retorikken.

– Han har egget opp fiendtlighet og frustrasjon og sinne mot kinesere, og jeg tror denne trenden kan forsvinne med ham, sier Keyu.

– Det åpner for muligheten for det beste vi egentlig kan håpe på, som er sunn konkurranse og sameksistens.