Det er én årsak til at jeg nærmest på prinsipielt grunnlag er mot å reise statuer av mennesker. Vi veit aldri hvordan historia vil dømme dem. Når rives Lenin ned? Ludvig Holberg skal ha hatt blod på henda i slavetrafikken. Winston Churchill var muligens rasist. Og Eidsvoldsforsamlinga vedtok at jøder ikke hadde adgang til landet. Skal dét maleriet ned?
PÅ SOKKEL: Winston Churchill. Frank Augstein
Det fører galt av sted om vi begynner å retusjere historia. Nå går noen løs på «Tatt av vinden», og strømmetjenestene vil vise den med «advarsel». På samme måte som den erkekonservative høyresida i USA fikk gjennomslag for at nærmest alle rap-skiver skulle utstyres med påskriften «explicit lyrics».
De som styrte Sovjet, og de som nå styrer diktaturet i Kina, er og var spesialister i retusjeringsfaget. De som en gang var stjerner, men som falt i unåde – vekk med dem fra alle bilder. Sånn holdt Stalin på, og plutselig en dag hadde ingen i «firerbanden» deltatt på møter i sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti.
Vi skal vel ikke dit?
Jeg mener å se samme tendens når debattredaktøren i New York Times måtte gå på dagen. James Bennet hadde satt på trykk en artikkel signert den republikanske senatoren Tom Cotton med tittelen «Send inn troppene». Han argumenterte altså, i likhet med sin president, for å sende militære tropper ut i gatene mot sitt eget folk. Heldigvis satte forsvarsministeren foten ned.
Men skulle ikke Cottons artikkel stått på trykk? Hva skjer hvis vi jager denne typen politikere stadig lenger inn i høyreekstreme ekkokamre? Ta en titt på nettsidene til Hege Storhaug. Hvor lurt er det at islamofobene og rasistene utelukkende snakker med og til hverandre? Hvor fornuftig er no platforming-strategien?
Det er også mulig å stille spørsmål ved fornuften når MDGs stjerneskudd Hulda Holtvedt – hun er usedvanlig flink – nå vil reise EU-debatten. Hun vil ha Norge inn i EU. Greit nok, men er det ikke noe med dette å velge sine kamper?
«Når rives Lenin ned? Ludvig Holberg skal ha hatt blod på henda i slavetrafikken»
Dessuten mener jeg hun tar feil, fordi hun er enspora. Hun fører miljøkampen løsrevet fra klassekampen. Det kan hende EU har en bedre miljøpolitikk enn Norge, selv om jeg ikke helt skjønner regnestykkene på hvor mye utslippene har gått ned i unionen siden 1990. Det er lenge siden! Og utvidelsen med det gamle Øst-Europa, der industrien gikk i dvale etter Sovjetunionens fall, har vel en viss betydning?
Viktigst: For Holtvedt er det tilsynelatende uvesentlig at EU styres av en liberalistisk grunnlov som konsekvent øker forskjellene – mellom rike og fattige land i EU, så vel som mellom rike og fattige EU-borgere.
Hva skjer med Hans Sverre Sjøvold? Den nåværende PST-sjefen hadde tre våpen han ikke hadde lisens for i skuffen sin, inne på kontoret sitt i Justisdepartementet! Men justisministeren har full tillit.
Det skulle vært en Nav-er, tenker jeg, som hadde blitt tatt med tre ikke-lisensierte våpen i kjøkkenskuffen. Da skulle vi sett på «full tillit»!
Ukas lydspor: Sarah Jarosz – «World On The Ground».
VALGKAMP: Demokratenes presidentkandidat, Joe Biden, talte via videolink i begravelsen til George Floyd, som tirsdag ble gravlagt i Houston i Texas. FOTO: DAVID J. PHILLIP, AP/NTB SCANPIX David J. Phillip
Under slagordet «Defund the police» har demonstranter og aktivister over hele USA de siste dagene samlet seg bak et krav om at politiets gigantbudsjetter må kuttes.
Det som en gang var sett på som en radikal idé, har også fått støtte blant en rekke demokratiske politikere, blant annet et flertall av de folkevalgte i byrådet i Minneapolis, byen der alt begynte da den svarte borgeren George Floyd ble drept da han ble pågrepet av fire hvite politimenn.
Kravet om budsjettkutt har også utløst en opphetet debatt i hele USA om hvordan lovens håndhevelse best kan reformeres. Debatten har også skapt tilløp til splid i den massive bevegelsen som oppsto etter drapet på Floyd.
Dette har gitt en særlig utfordring for demokratenes presidentkandidat Joe Biden, som i sin valgkamp har fridd åpenlyst til svarte velgere, samtidig som han i en årrekke har vært en uttalt støttespiller for politiet og deres fagforeninger, og gjentatte ganger har tatt til orde for at det bør være flere politifolk i gatene.
I et intervju med tv-kanalen CBC denne uka sa Biden rett ut: «Nei, jeg støtter ikke å kutte budsjettene til politiet.»
Skrev omstridt lov
Kravet om å kutte støtta til politiet er ikke nytt. I mange amerikanske stater beslaglegger politiet enorme andeler av de offentlige budsjettene, og aktivister har lenge tatt til orde for å kutte denne utgiftsposten, og heller investere pengene i boliger, utdannelse, og sosiale tiltak som de mener vil gi langt større utslag på kriminalstatistikken.
Et viktig bakgrunn for kravet er dessuten at politiet i dag er pålagt oppgaver mange mener kan løses bedre av helse- og sosialarbeidere, som å rykke ut ved narkotikaoverdoser eller håndtere hjemløse og folk med mentale helseproblemer.
Denne ideen har lenge hatt støtte blant svarte aktivister, men har hatt lite gjennomslag i amerikansk politikk, der fagforeningene til politiet i praksis fungerer som sterke lobbyorganisasjoner.
Joe Biden har tidligere vært en nær støttespiller for flere av disse gruppene. I 1994 var han blant annet dypt involvert i utformingen av en omstridt lov, den såkalte «tough on crime»-loven, som ledet til strengere straffer og flere politifolk i gatene, for å få bukt med den økende kriminaliteten i amerikanske storbyer.
Biden jobbet da tett sammen med Tom Scotto, presidenten for National Association for Police Organizations, som er den nest største politifagforeningen i USA. Ifølge en artikkel i avisa Washington Post skal Biden seinere ha sagt at lederne for politiorganisasjonen «satt ved det konferansebordet mitt i seks måneder» og «skrev den loven» som førte til en dramatisk økning i antallet innsatte i amerikanske fengsler.
Politisk hodebry
Nå har den brutale videoen av pågripelsen av Floyd, sammen med politiets brutalitet i møte med de påfølgende demonstrasjonene, ført til et oppgjør med det mange ser på som mange tiår med straffrihet for overdrevet voldsbruk og institusjonalisert rasisme i det amerikanske politiet. Det har skapt hodebry for Biden.
Han er under sterkt press fra aktivistene og de mer venstrevridde demokratene, blant andre kongressmedlem Alexandria Ocasio-Cortez, som i en telefonsamtale mellom andre folkevalgte som refereres i New York Times skal ha advart mot handlinger som vil «demoralisere eller underminere» protestlederne.
Samtidig viser meningsmålinger at en overveldende majoritet av den amerikanske befolkningen fortsatt motsetter seg kutt i politibudsjettene. Det gjelder særlig velgerne Biden må ta tilbake fra Donald Trump om han skal klare å vinne valget i november, samtidig som han ønsker fagforeningenes støtte i valgkampen.
Vil øke budsjettene
Det var denne skvisen Biden forsøkte å håndtere gjennom en rekke offentlige utspill og opptredener denne uka. Den demokratiske kandidaten «hører og deler den dype sorgen og frustrasjonen til de som roper på forandring», ifølge en pressemelding som er gjengitt i avisa New York Times, men sa samtidig i intervjuet med CBC at han ikke støtter kuttkravene, og heller mener midlene til politiet må økes, om man skal klare å gjennomføre det han omtaler som helt nødvendige reformer.
Helt konkret foreslår han å gi 300 millioner dollar i økte bevilgninger, men at disse skal disponeres basert på hvorvidt «de møter grunnleggende standarder for anstendighet og hederlighet» og «kan demonstrere at de beskytter samfunnet og alle i samfunnet», ifølge intervjuet.
I et møte med svarte samfunnsledere i Delaware i forrige uke skal Biden ifølge tv-kanalen CNN ha blitt konfrontert med loven fra 1994, og spurt om hva han ville gjøre for å bøte på de negative effektene den har hatt.
Biden svarte at han ville ha mer opplæring og større føderalt oversyn med politiet.
Mandag møtte han familien til George Floyd, og han har også spilt inn en video som ble vist da Floyd tirsdag ble gravlagt i hjembyen Houston.
«Når det er rettferdighet for George Floyd, vil vi i sannhet være på vei mot rasemessig rettferdighet i Amerika,» sa Biden til de frammøtte i begravelsen.
