Hver tredje amerikaner tror på falsk sak om Hillary ClintonForskere gir etablerte medier noe av skylda

Faktasjekk kan spre feil

BALANSEGANG: Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no, sier at det er vanskelig for redaksjonen å vurdere hvorvidt de skal gi en falsk nyhet oppmerksomhet eller ikke. – Faktasjekk må gjøres skikkelig, sier han.

Forskere hevder at etablerte medier risikerer å spre feilinformasjon når de omtaler falske nyheter. Faktisk.no velger bort saker med liten spredning, sier redaktør Kristoffer Egeberg.

Det er «faktisk helt feil» at en digital ID skal sprøytes inn i folk via vaksiner, kan vi lese i en ny artikkel fra Faktisk.no som videreformidles av nyhetsbyrået NTB.

Faktisk avkrefter dermed en påstand som nå deles i sosiale medier. Men kan nettstedet på denne måten bidra til å spre den falske påstanden – og slik gjøre mer skade enn gagn?

Ja, hevder en ny artikkel fra forskere ved blant annet Göteborgs Universitet. De har gjennomgått studier på spredning av falske nyheter, og argumenterer for at etablerte medier sprer feilinformasjon når de omtaler falske nyheter – selv om hensikten er å korrigere dem.

Dette begrunner de med forskning som viser at bare en liten prosentandel leser og deler falske nyhetsartikler, samtidig som en rekke falske nyheter er godt kjent i befolkningen og også blir trodd på av mange.

– Vår konklusjon er at tradisjonelle medier bidrar til at sakene får stor rekkevidde, sier Elina Lindgren, postdoktor ved Göteborgs Universitet og en av artikkelforfatterne.

Trodde på falsk pedofilisak

I litteraturgjennomgangen viser forskerne blant annet til den såkalte Pizzagate-saken i USA, som koplet Clinton-kampanjen til en pedofiliring.

Mer enn en tredel av voksne amerikanere trodde i 2016 på denne falske nyheten, ifølge en spørreundersøkelse. Saken ble omtalt 34 ganger i noen av USAs største medier.

– Selv om det står tydelig at saken er en falsk nyhet, kan det sås et frø. Når du hører om det seinere, kan du huske informasjonen og at det var noe med Hillary Clinton, og det kan komme inn en usikkerhet. Ved at saken når ut til flere, kommer også flere til å tro på den. Det er veldig problematisk, sier Elina Lindgren.

Forskerne understreker at de ikke mener at mediene skal slutte å rapportere om falske nyheter.

Elina Lindgren

– Men journalister bør ha i bakhodet at de risikerer å spre feilinformasjon, og vurdere om det er grunn til å gi enkelte saker større oppmerksomhet, sier Lindgren.

Ser på smitteeffekt

Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no, sier at det er vanskelig for redaksjonen å vurdere hvorvidt de skal gi en falsk nyhet oppmerksomhet eller ikke.

– Det er veldig viktig at denne typen journalistikk er gjennomtenkt og gjøres skikkelig, sier han.

Egeberg påpeker at en ny fransk studie viser at faktasjekk bidro til å redusere spredning av falske nyheter i forkant av EU-valget i fjor.

Redaktøren anslår at Faktisk forkaster 90 prosent av sakene de vurderer å ta tak i. Hovedårsaken er at de har marginal spredning.

– Vi er veldig opptatt av ikke å velge saker som ville fått mye mer oppmerksomhet av vår faktasjekk enn om vi lot dem ligge, sier han.

I tillegg til å sjekke hvor mye en sak blir delt i sosiale medier, bruker Faktisk også analyseverktøy som kan si noe om artikkelens «smitteeffekt» – hvorvidt den siver inn i nyhetsstrømmen til vanlige folk og ikke bare sirkulerer i marginale grupper.

– Vi har for eksempel sett at konspirasjonsteorier om 5G-nettet plutselig har smittet over etter å ha sirkulert i diverse fora i mange år, sier Egeberg.

– Ingen eksakt vitenskap

En ny faktasjekk fra Faktisk konkluderer med at Bill Gates ikke kontrollerer vaksineorganisasjoner som får penger av Norge, slik Steigan.no hevdet.

Saken hadde fått nesten 30.000 reaksjoner, delinger og kommentarer på Facebook.

– Vi må også tenke på den underliggende kritikken fra enkelte miljøer om at etablerte medier underslår virkeligheten. Hvis vi skal ignorere alt dette, risikerer vi å bygge opp under narrativet om at mediene skjuler sannheten, sier Egeberg.

– Risikerer dere ikke det uansett?

– Selvfølgelig. Det er ikke alltid vi treffer, og du vil nok finne faktasjekker vi burde vært bedre på, som vi kunne latt være eller som kommer altfor seint. Dette er ingen eksakt vitenskap.

Lenker til konspirasjoner

Saken om at en ny vaksine skal sprøyte i oss en digital ID, kom fra State of Globe, som omtaler seg som et nettsted for «alternative nyheter. Den har til sammen fått 3007 kommentarer, delinger og reaksjoner på Facebook.

I går ville den ikke ha nådd topp 15-lista over sakene som skapte mest engasjement i sosiale medier i Norge det siste døgnet, ifølge analysetjenesten Storyboard.

«Selv om det står tydelig at saken er en falsk nyhet, kan det sås et frø»

ELINA LINDGREN,POSTDOKTOR VED GÖTEBORGS UNIVERSITET

– Hvorfor var den verdt å faktasjekke?

– Dette er en av de «smittsomme» konspirasjonsteoriene vi har sett mange ulike varianter av i Norge siden pandemien. Det er svært alvorlig om folk mister tilliten til vaksiner på grunn av feilinformasjon og falske nyheter.

– Hvorfor lenker dere til State of Globe i saken?

– Vi vurderer fra gang til gang hvorvidt vi skal lenke videre. Men det handler om at faktasjekk skal være en åpen form for journalistikk.

Viktig å være rask

Studier indikerer at det er mindre effektivt bare å faktasjekke enkeltdeler av en falsk nyhet. Nå under koronakrisa skriver Faktisk langt flere bakgrunnsartikler enn reine faktasjekker, som i saken «Dette vet vi om dødeligheten av koronaviruset».

– Vi vil frigjøre oss litt fra enkeltstående faktasjekker og forklare større fenomener og sammenhenger. Ofte er det bakgrunnssakene våre som er mest lest, og de legger også til rette for en konstruktiv debatt. I visse tilfeller kan en rød «faktisk helt feil»-sak avspore debatten og fungere polariserende, sier redaktøren.

Flere sosialpsykologiske studier har vist at eksponering og repetisjon av påstander øker sannsynligheten for at de blir oppfattet som sanne.

Egeberg sier imidlertid at nyere studier tilbakeviser denne effekten, særlig hvis faktasjekken kommer raskt.

– Hvis det går lengre tid, vil den falske påstanden kunne ha festet seg. Da skaper faktasjekken kanskje usikkerhet, og det er jo positivt.

Redaktøren vedgår at den enkelte faktasjekk kanskje ikke har så stor effekt.

– Målet er at folk etter hvert bygger opp sin egen kildekritikk gjennom metoder og verktøy som vi viser dem. Og at det blir en slags vaksine mot falske nyheter.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene