– Vi vil ha Oslobiennalen ut av kunstordningen, vi vil ha et kunstfaglig råd, og vi vil at det sikres armlengdes avstand.

Det sier kunstner Ida Madsen Følling. Hun er styremedlem i Unge Kunstneres Samfund (UKS) og har vært en tydelig stemme i debatten om Oslobiennalen.

Forrige lørdag skrev Klassekampen at biennalen hadde overskredet sine budsjetter med seks millioner kroner. Onsdag denne uka besluttet kurator Per Gunnar Eeg-Tverbak å trekke seg som følge av den massive kritikken mot biennalen, men kunstorganisasjonene mener at tida ikke er moden for å legge ballen død.

– Spiser halve budsjettet

Både UKS og Norske Billedkunstnere (NBK) har uttrykt misnøye med at en stor del av Oslo kommunes kunstordning går til å finansiere det de mener er en «topptung» biennale.

– Oslobiennalen, som mangler forankring i kunstmiljøet i Oslo, spiser halve budsjettet til kunstordningen, sier Følling med henvisning til biennalens årlige budsjett på 27 millioner kroner.

Kunstordningen, som ble innført i 2013, sikrer at 0,5 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett skal gå til kunst i det offentlige rom. Beløpet har ligget på rundt 50 millioner kroner i året, og kunstordningen er blitt en viktig inntektskilde for kunstnere.

I går skrev nettstedet Kunstkritikk at andelen nå skal reduseres til 0,4 prosent som følge av en utfordrende kommuneøkonomi.

Lukket ordning i ordningen

I et innlegg i Klassekampen i dag tar UKS, NBK og tre andre kunstnerorganisasjoner til orde for at Oslobiennalen flyttes ut av Oslo kommunes kunstordning. De mener biennalen er blitt en lukket ordning i kunstordningen.

«[M]idlene i Kunstordningen, som er ment å gå til innkjøp og produksjon av kunst, spises opp av administrasjons- og driftskostnader», skriver de.

– Kunstordningen er i dag finansiert ved å omfordele midler som heller burde sikre innkjøp av kunst gjennom transparente prosesser, sier Steffen Håndlykken, påtroppende styreleder i UKS.

– Hva legger dere i at Oslobiennalen er blitt en lukket ordning i kunstordningen?

– De har tilgang på en stor andel av totalbudsjettet for kunstordningen med to ansatte kuratorer som har full kontroll over hvilke prosjekter som velges ut for realisering innenfor ordningen, sier han.

De fem kunstorganisasjonene vil altså at Oslobiennalen finansieres på andre måter enn over kunstordningens budsjetter. Men i går sa direktør Stein Slyngstad i Kulturetaten at det neppe vil komme på tale.

«I dagens økonomiske situasjon er det lite realistisk å tro at det finnes midler til å finansiere en biennale andre steder i kommunens budsjetter enn i kunstordningen», uttalte Slyngstad til Klassekampen.

– Ble ikke lyttet til

Foruten de nevnte kunstnerorganisasjonene er uttalelsen også signert Norske kunsthåndverkere (NK), Norske Kunsthåndverkere Oslo (NKO) og Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA).

De fem organisasjonene er klokkeklare på at det nå trengs en «full gjennomgang av strukturene i Kulturetaten, slik at man kan gjenopprette tilliten til kunstordningen».

– Hvorfor trengs en slik gjennomgang, Håndlykken?

– Fordi de faglige rådene i Telemarksforsknings rapport i 2017 og fagorganisasjonenes advarsler ikke ble lyttet til, står vi nå i denne situasjonen. For at kunstordningen også i framtida skal ivareta sine oppgaver på en god måte, er det behov for tydeligere rapporteringslinjer, sier Håndlykken og legger til:

– Det må være en tydelig armlengdes avstand mellom både den politiske bevilgende myndighet og Kulturetaten som iverksettende myndighet, og et slikt kunstfaglig organ som foretar de overordnede strategiske føringene.

Hansen inviterer til møte

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) hadde ikke anledning til å stille til intervju med Klassekampen i går, men skriver følgende i en e-post:

«Jeg har fått oversendt oppropet i dag, men har ikke rukket å se på enkeltpunktene. Det jeg kan si med en gang, er at jeg gjerne vil høre på hva de faglige organisasjonene mener om saken, og jeg vil invitere dem til et møte om dette.»