UKLART: Stortinget vil vente til høsten med å behandle EUs fjerde jernbanepakke. De rødgrønne vil avklare om forslaget kan være i strid med Grunnloven.
Etter årevis med utredning og debatt kunne EUs fjerde jernbanepakke blitt innført i Norge i hurtigtogtempo nå i vår. Det setter nå opposisjonen på Stortinget en stopper for. I dag skal transport- og kommunikasjonskomiteen ha saken til behandling. De rødgrønne partiene ønsker alle at saken utsettes til høsten, og får flertall i komiteen for det, med Frp på laget.
– Frp hadde i utgangspunktet ikke hatt problemer med å behandle saken nå, men når de ønsker utsettelse og mer behandling, støtter vi det, sier nestleder i komiteen Bård Hoksrud (Frp).
I fortsettelsen ligger det an til en heftig debatt om Stortinget i det hele tatt kan behandle saken, eller om det vil være i strid med Grunnloven.
– Vi mener det ikke er lovhjemmel for å behandle denne i Stortinget i det hele tatt, sier SVs Arne Nævra.
Svært omstridt
EUs fjerde jernbanepakke er ulike ting om man spør ulike folk. Regjeringen, med samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i spissen, mener det dreier seg om i hovedsak tekniske samarbeidsløsninger som vil bidra til å gi et bedre jernbanesystem. Fagforeningene i jernbanen, og de rødgrønne partiene, ser på EU-pakka som omfattende suverenitetsavståelse og at den vil lovfeste at det skal være anbud i jernbanetrafikken.
– Jernbanereformen og anbudssystemet kan et nytt flertall på Stortinget endre om vi vil, men det kan vi ikke om vi vedtar EUs fjerde jernbanepakke. Da skal det være anbud, sier Nævra.
«Vi mener det ikke er lovhjemmel for å behandle denne i Stortinget i det hele tatt»
— ARNE NÆVRA, SV
Grunnlovsstrid
Et kjernespørsmål for om EU-pakka blir innført i Norge, er om den innebærer at Norge overfører suverenitet i vesentlig grad. Gjennom pakka vil EUs jernbanebyrå ERA få myndighet over en rekke tekniske spørsmål, som sikkerhetsgodkjenning av togsett og infrastruktur. ERA er et reint EU-organ, der Norge kun vil ha rådgivende innflytelse, ikke stemmerett.
Regjeringen konkluderer i sin proposisjon med at overføringen av myndighet er såkalt «lite inngripende». Om de får Stortinget med seg på det, vil EU-pakka, i tråd med Grunnloven, kunne innføres i Norge med simpelt flertall på Stortinget (se faktaboks). Da blir den vedtatt.
Derimot, om myndighetsoverføringen er mer enn «lite inngripende», ser det annerledes ut. Stortinget kan avstå myndighet til andre med tre firedels flertall, men da bare til organer Norge er tilsluttet. Norge er ikke med i EU, dermed går ikke det. Det er heller ikke tre firedels flertall for å innføre EU-pakka, siden Ap også er mot den.
Framtida for jernbanepakka avhenger dermed av lovtolkningen.
Kritisk utredning
De jernbaneansattes fagforbund har fått Christoffer Conrad Eriksen, jussprofessor ved Universitetet i Oslo og ekspert på forvaltningsrett og EØS-rett, til å skrive en juridisk betenkning om de lovmessige sidene ved jernbanepakka. Konklusjonen i betenkningen er krystallklar: Myndighetsoverføringen er mer enn «lite inngripende», og Stortinget kan ikke vedta det slik regjeringen foreslår, uten å komme i strid med Grunnloven.
Opposisjonen på Stortinget har i forbindelse med at saken behandles stilt en rekke spørsmål til regjeringen for å få avklart ulike sider ved forslagene. Ett av kravene fra de rødgrønne er at forholdet til Grunnloven må opplyses klarere. De ønsker at Justisdepartementets lovavdeling går gjennom saken.
– Dette koker ned til om det er lite inngripende eller ikke. Er det mer enn lite inngripende kan det rett og slett ikke behandles uten å bryte grunnloven. Det har vi ikke konkludert på. Derfor vil vi ha en betenking fra lovavdelingen. Det har veid tungt i andre saker, sier Aps Sverre Myrli.
En slik utredning mener professor Eriksen vil være en fordel.
– Et så prinsipielt viktig felt bør vurderes av Justisdepartementets lovavdeling. De har spesialkompetanse på tolkning av Grunnloven, sier han.
Sps Bengt Fasteraune mener også regjeringspartiene burde ønske en avklaring på dette spørsmålet.
– Alle partier burde synes det er viktig. Vi må få på bordet alle sider som handler om jussen i dette, sier han.
Det synes deler ikke Høyre. Helge Orten (H), leder for komiteen, skriver i en e-post: «Det juridiske grunnlaget for saken er grundig drøftet i proposisjonen, og vi har ikke behov for ytterligere utredninger. Vi mener at proposisjonen kan behandles slik den foreligger.»
