Ny kinesisk sikkerhetslov har vekket protestbevegelsen i Hongkong til live:

Frykter alt snart er over

ALLE MOT EN: En aktivist blir holdt nede av opprørspolitiet da hundrevis demonstrerte mot den nye kinesiske sikkerhetsloven i handelsstrøket Causeway Bay i Hongkong søndag formiddag. FOTO: VINCENT YU, AP/NTB SCANPIX

ANSPENT: Aktivister i Hongkong mener at Kinas nye sikkerhetslov betyr «begynnelsen på slutten» for retten til å protestere mot Kina.

De strenge smittevernstiltakene som forbyr ansamlinger på mer enn åtte personer, ble denne helga ubetydelige for Carol Ng og tusenvis av andre aktivister i Hongkong. Etter fire måneder der protestbevegelsen har ligget i bero, tok de søndag ettermiddag til gatene for å demonstrere mot en ny kinesisk sikkerhetslov, som de anser som slutten på det som fantes av ytringsfrihet og politisk handlingsrom for dem som motsetter seg kinesiske myndigheter.

«Jeg er på gata nå for å protestere mot dette», skriver Carol Ng til Klassekampen på meldingstjenesten Whatsapp, litt over fem på ettermiddagen lokal tid.

Hun er en av lederne i Hongkong Federation of Trade Unions, og sender bilder av kaotiske tilstander: Brostein og tåregassbeholdere av blankt metall ligger strødd i gatene, oransje kjegler og gateskilt er veltet over ende, og tungt bevæpnet politi anholder demonstranter med pustemasker foran en stengt butikkfasade.

«Politiet har arrestert mange sivile borgere», skriver Ng.

«De vil utvise sin overdrevne bruk av makt på uskyldige mennesker.»

Tvunget gjennom

Innføringen av en nasjonal sikkerhetslov for Hongkong ble annonsert av Kinas president Xi Jinping like i forkant av åpningen av Den nasjonale folkekongressen, det årlige, ukelange møtet i Kinas lovgivende forsamling.

Loven, som antas å bli vedtatt i løpet av møtet, vil ifølge nyhetskanalen BBC gi Kina retten til å forby «forræderi, separatisme, oppvigleri og undergraving» i byen som hittil har nytt en betinget uavhengighet fra Fastlands-Kina under den såkalte «et land, to systemer»-ordningen, innført da Hongkong fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1997.

«Dette er begynnelsen på slutten», skriver den 24 år gamle stjerneaktivisten Joshua Wong i en e-post til utenlandsk presse som han også videresender til Klassekampen.

«Den nye nasjonale sikkerhetsloven i Hongkong vil drepe framtidige demokratibevegelser, fordi alle pro-demokratiske protester i byen kan bli klassifisert som forsøk på underminering av Kinas autoritet», skriver Wong, som er lederen av det politiske partiet Demosisto.

Han har sittet flere ganger i fengsel, blitt nominert til Nobels fredspris og skrevet boka «Unfree speech» om sin kamp for ytringsfrihet.

Joshua Wong

I e-posten skriver Wong at han selv regner med å bli rammet av loven, fordi den statlige kinesiske fjernsynskanalen CCTV har pekt på ham som en lederskikkelse for demonstrasjonene som i løpet av fjoråret samlet over to millioner mennesker i Hongkongs gater. Demonstrasjonene begynte i protest mot en omstridt utleveringsavtale med Kinas regjering i hovedstaden Beijing.

«Den nye loven er enda verre, og setter byens friheter i enda større fare», ifølge Wong.

Det at loven ble erklært fra Beijing, uten gå via parlamentet i Hongkong, har av mange blitt tolket som en maktdemonstrasjon fra kommunistpartiet.

«Beijing trykker nå den mest kontroversielle og upopulære loven ned i halsen på Hongkongs innbyggere, uten noen form for lovgivende gransking», skriver Wong.

Frykter arrestasjon

Den største frykten til aktivistene er at loven tillater Kina å la sine sikkerhetstjenester operere direkte inne i Hongkong. Dette vil ifølge Wong tillate dem å slå enda hardere ned på demonstrasjoner og opposisjonelle, og i praksis gjøre nye protestbevegelser umulige.

«Dette nye hemmelige politiet vil trolig overstyre myndighetene i Hongkong og politistyrkene og arrestere alle dissidentene i byen», skriver Wong, som er særlig bekymret for kinesiske anklager om at de er del av en «utenlandsk sammensvergelse», en anklage han selv har fått slengt etter seg veldig mange ganger.

«Anklagene om ‘utenlandsk sammensvergelse’ vil utvilsomt lede til arbitrær politisk forfølgelse siden loven nå skal håndheves ikke av lokale domstoler, men av et nyetablert hemmelig politi, akkurat som i Kina», skriver Wong.

Dette vil også ramme ham selv, siden han har vært en aktiv pådriver for at USA skal straffe brudd på menneskerettighetene i Hongkong med økonomiske sanksjoner mot Kina.

«Jeg vil antakelig bli hovedmålet for den nye loven, siden mange myndighetspersoner i Beijing har kritisert meg for å delta i høringer i utlandet og fortelle verden sannheten om den autoritære undertrykkelsen og brutaliteten til politiet,» skriver han.

Ny kald krig

Lovforslaget har også skapt sterke internasjonale reaksjoner. Lørdag kom et opprop signert mer enn 200 britiske og amerikanske politikere, som hevder at loven er et brudd på den juridisk bindende avtalen inngått med Storbritannia i 1997, som etter planen beskytter det politiske systemet i Hongkong i 50 år, altså fram til 2047.

«Hvis det internasjonale samfunnet ikke kan stole på at Beijing holder ord når det kommer til Hongkong, vil folk slutte å ta ordet dem på ordet også i andre spørsmål», står det i brevet ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det kontroversielle forslaget gir også ammunisjon til USAs president Donald Trump og hans administrasjon, som i kjølvannet at koronakrisa har anlagt en stadig mer aggressiv retorikk overfor Kina, som han forsøker å gi skylda for hele pandemien. Eksperter mener denne konfrontative linja nå er hovedstrategien til Trump-administrasjonen fram mot valget i november, noe som har ført til snakk om en ny «kald krig» mellom de to stormaktene.

«Nasjonalistiske stemmer i USA og Kina kan ha en fest med [denne nye loven]; 2020 begynner å føles mer og mer som 1948», uttaler Evan Medeiros til New York Times.

Han satt i det nasjonale sikkerhetsrådet under president Barack Obama, med ansvar for Asia, og spår at USA og Kina nå kommer til å innføre nye, gjensidige sanksjoner mot hverandre.

Kina aviser kritikken

Kinesiske myndigheter har avvist kritikken som et ledd i en pågående av utenlandsk «innblanding», skriver BBC. Hong Kongs leder Carrie Lam har ifølge den britiske nyhetskanalen uttrykt full støtte til den nye sikkerhetsloven, og sagt at byens friheten ikke vil bli påvirket. Det har aktivisten Carol Ng liten tro på.

«Den nye loven vil gjøre alle skyldige så lenge de uttrykker opposisjon mot myndighetene i Hongkong,» skriver hun i en melding midt i søndagens demonstrasjoner.

«De vil også undertrykke retten til å samle seg og retten til å protestere,» skriver hun.

Også Ng mener at hennes organisasjon vil bli et av de første målene.

«Denne loven skal skremme folk til å holde munn, men det kommer vi åpenbart ikke til å gjøre».

Du kan bla til neste sideBla med piltastene