LO-lederen frykter at effekten av koronakrisa vil prege arbeidslivet i flere tiår:

Arbeid til alle er jobb nr. én

STÅR STØTT: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen henter fram gamle slagord i møte med koronakrisa. Her på LOs hovedkvarter på Youngstorget i Oslo i 2016. FOTO: FARTEIN RUDJORD

KLARE KRAV: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen vil gjøre arbeidsplasser til hovedsak i stortingsvalget neste år.

For mange føles det som om krisa er over. I takt med at smittetallene stuper, har hjemmekontoret blitt valgfritt heller enn et krav. Barna er tilbake på skole og i barnehagen, og snart får de til og med lov å spille fotball. Vi tør slippe venner inn i husene våre igjen.

Unntakstilstand er erstattet av hverdag med litt ekstra håndvask.

For andre har krisa bare så vidt begynt.

– Alt tyder på at uten kraftig politisk handling går vi mot en periode med langvarig høy arbeidsledighet. Den økonomiske krisa på 1920- og 30-tallet påvirket en hel generasjon. Det er opp til oss hvor langvarige konsekvensene av krisa vi nå er i, blir, sier Hans Christian Gabrielsen, leder i LO.

Sjokk for arbeidere

10. mars var den totale arbeidsledigheten i Norge på 2,9 prosent. Da koronatiltakene ble satt inn, ble arbeidsledighet firedoblet på to uker. På det verste sto over 400.000 arbeidstakere uten jobb. Etter hvert som samfunnet åpner opp, synker arbeidsledigheten, men det er allerede klart at mange arbeidsplasser er borte for alltid.

Gabrielsen varsler allerede nå at arbeidsplasser kommer til å bli LOs hovedsak i stortingsvalget 2021.

– Å skape arbeidsplasser og få folk i jobb er jobb nummer én. Vi må bruke store midler på å få folk tilbake i jobb, tilrettelegge for at det skapes nye jobber, og redde arbeidsplasser så de er der på andre sida av nedturen. Sjelden har den gamle parolen om arbeid til alle vært mer aktuell, sier Gabrielsen. Han viser til anslag fra økonomer som tyder på at arbeidsledigheten vil stabilisere seg på rundt 6 prosent de neste årene, altså dobbelt så høyt som før koronakrisa.

«Den økonomiske krisa på 1920- og 30-tallet påvirket en hel generasjon. Det er opp til oss hvor langvarige konsekvensene av krisa vi nå er i, blir»

HANS-CHRISTIAN GABRIELSEN, LO-LEDER

– På 1990-tallet brukte man «Solidaritetsalternativet» for å bekjempe arbeidsledighet. Arbeidstakerne aksepterte lav lønnsvekst i bytte mot at myndighetene brukte store penger på jobbskapning. AUF-lederen Ina Libak mener tida er inne for et nytt solidaritetsalternativ, er du enig?

– Nå er vi ti uker inn i en krise, så det er vanskelig å gi en fasit på hvordan krisa vil spille seg ut. Det jeg kan si, er at LO og partene i arbeidslivets alltid tar ansvar i krevende tider. Det gjorde vi på 1990-tallet, under finanskrisa i 2008 og etter oljekrisa i 2015, sier Gabrielsen.

Ulikhet og klima

I tillegg til jobber trekker han fram to andre saker han sier vil stå sentralt i LOs valgkamparbeid: Kamp mot økt ulikhet og omstilling til nye grønne industrier.

– Ulikhet og arbeidsledighet henger tett sammen. Derfor er det viktig at vi bruker alle ressurser på å få folk i jobb. Ulikheten er gift for den norske modellen. Lar vi forskjellene fortsette å øke, undergraver vi fellesskapet og tilliten som gjør at vi som samfunn er godt rustet til å møte kriser, sier Gabrielsen.

Han har allerede blikket rettet mot den neste krisa Norge blir nødt til å takle.

– Klimakrisa er ikke blitt borte bare fordi vi har en koronakrise. For oss blir det å skape tiltak for å redusere utslipp og få fullskala verdikjeder innen for eksempel karbonfangst og lagring viktig. Norge må raskt komme dit at vi kan eksportere produkter og kompetanse som bidrar til å få ned de globale utslippene, sier Gabrielsen.

Industrioppgjør

Selv om valgkampen ennå er et stykke unna, er LOs kamp for arbeidsplasser allerede godt i gang.

I noen næringer har ikke koronasmellen kommet for fullt enda. Leverandørindustrien langs kysten har arbeid nå, men rekordlav oljepris har ført til at nye prosjekter er satt på vent eller utsatt på ubestemt tid. Hvis ikke ordrebøkene fylles, vil mange arbeidsplasser gå på dunken i årene som kommer.

LO har alliert seg med oljebransjen om krav til nye skatteregler for oljenæringen som skal gjøre det lønnsomt med nye oljeutbygginger på tross av lav oljepris. Logikken er at oljeprosjekter nå vil holde liv i leverandørindustrien til de grønne industriene blir store nok til å levere prosjekter som monner.

– Under oljekrisa i 2015 forsvant 50.000 arbeidsplasser. Denne gangen kan det bli verre om vi ikke tar nødvendige grep, advarer Gabrielsen.

«Aktiv næringspolitikk kommer til å bli sexy igjen»

HANS-CHRISTIAN GABRIELSEN, LO-LEDER

– SV og miljøbevegelsen mener det er helt feil å redde leverandørindustrien gjennom å hjelpe oljeindustrien. De mener man heller må bruke krisa til å skru opp tempoet på omstilling bort fra olja og over til grønne industrier.

– Da har man misforstått hva dette dreier seg om. Nye næringer innen havvind, karbonhåndtering og hydrogen kan ikke bygges på ruinene av en rasert industri. Vi er ivrige pådrivere for den grønne omleggingen, men dette er lange løp som tar tid. Innovasjon og omstilling skapes ikke i tomme verkstedhaller, sier Gabrielsen.

Forslaget om ny oljeskatt skal etter planen avgjøres på Stortinget 12. juni.

Styrket norsk modell

– Kan vi allerede trekke noen varige lærdommer av krisa?

– Aktiv næringspolitikk kommer til å bli sexy igjen. Da krisa slo inn, var det få bedrifter som ropte på hjelp fra markedets usynlige hånd. De ba om tiltak fra staten. Jeg håper krisa vil gi en bedre forståelse av betydningen av den norske modellen, også på høyresida. Små forskjeller, et godt organisert arbeidsliv og en sterk stat og offentlig sektor gjør at vi er godt rustet til å komme oss gjennom kriser.

– Er det ikke litt optimistisk å håpe på en holdningsendring på høyresida?

– Vi får se. Jeg mener å se spredte tilløp til at også høyresida innser hvor vellykket den norske modellen er. Det er bra, men alle liker å smykke seg med de gode resultatene. Den norske modellen og trepartssamarbeidet er ikke et perlekjede du kan henge på deg og legge i smykkeskrinet når du vil. Det krever vedlikehold og arbeid. Vi er nødt til å jobbe kontinuerlig for høy organisasjonsgrad på begge sider av forhandlingsbordet. Også myndighetene har ansvar for å bygge opp under et godt organisert arbeidsliv og sikre en offentlig sektor som har de nødvendige musklene til å løse folks behov på en god måte.

– Ikke alle ser det slik. Stefan Heggelund i Høyre foreslår å doble de årlige ostehøvelkuttene regjeringen har innført i offentlig sektor for å betale for krisa?

– Det er et usedvanlig dumt forslag. Effekten av kuttene regjeringen har gjort før krisa, har gjort offentlig sektor dårligere i stand til å møte krisa på enkelte områder. Det som kreves framover, er ikke kutt, men å bruke store penger på å få folk tilbake i jobb, sier Gabrielsen.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene