Tre av fire er enig i krisetiltakene

KAOS: Tre dager før Stortinget skal stemme over omstridte endringer i bioteknologiloven vurderer flere i Sp og Frp å bryte med eget parti.

Førstkommende tirsdag tvinger KrF Stortingets 169 representanter til å møte i salen for å avgi stemme i den svært betente striden om ny bioteknologilov. Resultatet kan bli at eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og blodtesten Nipt blir lovlig i Norge.

Avstemningen vil bli svært jevn, viser en opptelling Klassekampen har gjort blant stortingsrepresentantene.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har et uttalt mål om å stanse en rekke liberaliseringer av bioteknologiloven som Frp, Ap og SV har blitt enige om. De tre partiene har til sammen et knapt flertall på 86 mandater. Regjeringspartiene og Sp går imot endringene.

Både Frp og Senterpartiet har imidlertid fristilt sine representanter i avstemningen. KrF jobber intenst med å få enkeltrepresentanter i Frp til å stemme imot eget parti.

Flere på gjerdet

Klassekampen har tatt kontakt med samtlige representanter i Frp og Sp.

Kartleggingen viser at det er betydelig flere usikre representanter enn det som tidligere er kjent.

Til nå har Frp-representantene Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen signalisert at de vil stemme mot assistert befruktning for enslige og eggdonasjon. Tybring-Gjedde har også signalisert motstand mot blodtesten Nipt.

Morten Ørsal Johansen (Frp) skriver i en sms at han ikke har bestemt seg for hva han skal stemme. Gisle Meininger Saudland (Frp) opplyser at han støtter en liberalisering av loven, men vil ikke si hva han mener om enkeltpunktene som skal opp til votering.

«Jeg tar ikke lett på det å skulle stemme mot partiets program»
— ÅSLAUG SEM-JACOBSEN, SENTERPARTIET

Tor André Johnsen (Frp) har ikke svart på Klassekampens henvendelse.

Tidligere Frp-er, nå uavhengig representant Ulf Leirstein opplyser at han vil bestemme seg over helga.

Usikkerhet i Sp

Sp har gått mot alle de foreslåtte liberaliseringene, i tråd med partiets program, men tilhengere av liberaliseringer håper på utbrytere fra partiet.

Parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) er klar på at stortingsrepresentantene kan stemme fritt.

«Sps gruppe er fristilt i denne saken slik vi alltid er i etiske saker. For mange vil nok vår programformulering gi veiledning om hvordan man vil forholde seg», skriver Arnstad.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) sier at hun vurderer å følge egen overbevisning og stemme for eggdonasjon.

«Men jeg tar ikke lett på det å skulle stemme mot partiets program, derfor har jeg ikke bestemt meg for hva jeg kommer til å stemme ennå», skriver hun i en sms.

Sem-Jacobsen skriver videre at hun vil stemme mot de andre liberaliseringsforslagene.

I tillegg sitter tre andre Sp-representanter på gjerdet: Geir Adelsten Iversen sier at han er usikker på flere av punktene og vil bruke helga på å ta en avgjørelse; Siv Mossleth sier at hun vil sette seg inn i saken i løpet av helga; Jenny Klinge skriver i en sms at hun ikke har satt seg inn i saken ennå.

Bastholm-nei

Miljøpartiet De Grønne har programfestet et ja til eggdonasjon. Partiets sentralstyre har derimot en pågående e-postvotering om hva partiets ene stortingsrepresentant, Une Bastholm, skal stemme i de andre sakene. Sentralstyret må gi tilbakemelding innen søndag morgen klokka halv ti.

Etter hva Klassekampen erfarer, har Bastholm selv oppfordret sentralstyret til å si ja til assistert befruktning for enslige og at aldersgrensa for tilbud om fosterdiagnostikk senkes fra 38 til 35 år.

Bastholm har imidlertid oppfordret sentralstyret til å ta følge med regjeringspartiene og Sp og si nei til tidlig ultralyd og Nipt-testen.

Ungdomspartiet Grønn Ungdom taler Bastholm midt imot og ber sentralstyret si ja til samtlige liberaliseringer.

Uenighet om eggdonasjon

På søndag morgen klokka ti vil sentralstyret i Rødt ha telefonkonferanse for å avgjøre hva partileder Bjørnar Moxnes skal stemme i Stortinget. Rødt har kun programfestet et ja til en begrenset eggdonasjon med donasjon av overskuddsegg. Sentralstyret må dermed ta stilling til noe som vil bli ny politikk for partiet.

Etter hva Klassekampen forstår, kan avstemningen om eggdonasjon bli jevn i Rødt.

De andre liberaliseringsforslagene skal anses som mindre kontroversielle.

KORONA: 76 prosent har tillit til regjeringens koronainformasjon. Noe færre har tillit til at de nødvendige økonomiske tiltakene er iverksatt, ifølge en undersøkelse gjennomført av Norsk koronamonitor fra Opinion gjennom de siste ti ukene. 30.000 nordmenn er spurt. 10 prosent har ikke tillit, mens 14 prosent svarer verken eller. Andelen som ikke har tillit, har endret seg lite under epidemien, men var svakt høyere første uka etter stengningen av Norge. Samlet sett oppgir 56 prosent av befolkningen at de har tillit til at regjeringen har iverksatt de nødvendige økonomiske tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi. 16 prosent er uenig. ©NTB

FAST: I dag starter id al-fitr, høytidsavslutningen på den islamske fastemåneden ramadan. Men den kan også falle på andre dager, ut ifra hvilken kalendersyklus man velger å følge. Festdagene er normalt fylt med mat, bønn, veldedighet, venner og familie. I år arrangeres det blant annet noen drive-in-fester for å unngå for store folkemengder. Oddlaug og Oddleif har navnedag, og kan også ta seg et ekstra kakestykke i dag.KH

Politioverbetjent Ivar Kvant patruljerer Bergens gater for 32. året på rad. Veteranen ser med fortvilelse på avstanden koronautbruddet skaper mellom politiet og folket når man ikke kan være tett på. I Klassekampens 1. mai-utgave vektla han hvordan det påvirker folkets tillit til politiet, en tillit som har tatt årevis å bygge opp.

Kvants betraktninger på mikronivå er et godt uttrykk for hvordan trusler mot tillitssamfunnet forsterkes av pandemien. Det Kvants bilde mangler, er at folkets tillit allerede var under press før virusutbruddet, og nå står hundretusener i en ledighetskø staten foreløpig ikke makter å løse opp i. Mange kjenner på en avmakt over en usikker framtid. Det kan være grobunn for mistillit.
Nordmenn er oppvokst i et fredelig land med få forskjeller, der vi har tillit til at myndighetene er tett på og ser oss om vi faller. Troa på det har ført til at Norge er på tillitstoppen i Europa. Om vi rykker ned fra pallplassen i årene som kommer, er det ingen som veit. Men vi veit at tillitssamfunnet presses fra alle hjørner, og det kan vi ikke kun skylde på korona for.
Ifølge en undersøkelse fra Direktoratet for forvaltning og IKT var 2019 nemlig et bunnår når det kom til folkets tillit til norske toppolitikere. I går kunne nyhetsbyrået NTB riktignok melde at tre av fire har tillit til regjeringens koronainformasjon, men samtidig viste undersøkelsen at kun litt over halvparten av de spurte har tillit til at regjeringen har iverksatt de nødvendige tiltakene for å begrense skadevirkningene på norsk økonomi.
Krisa har virkelig vist hva slags dugnadsånd og tillit det bor i de fleste av oss. Spørsmålet er hva slags tillit vi sitter igjen med når vi sammen skal gjenreise landet.

Disse kan vippe flertallet

Flere på gjerdet

Usikkerhet i Sp

Bastholm-nei

Uenighet om eggdonasjon

Lørdag 23. mai 2020

Om tillit