■ EU utformer viktig koronaplan ■ Forbereder megabudsjett ■ Kommisjonen kan bli styrket

Vinden snur i plaget union

MOTVIND: Neste uke legger EU-kommisjonen fram en plan for å hjelpe koronarammede land. Her demonstrerer folk i Praha mot den tsjekkiske regjeringens håndtering av pandemien. FOTO: PETR DAVID JOSEK, AFP/NTB SCANPIX

PAKT: Den tysk-franske koronaplanen for EU baner vei for en tettere union, fastslår tidligere EU-kommissær Ferdinando Nelli Feroci.

Embetsfolk i EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel jobber nå på spreng med et forslag til et gjenreisingsfond for de mest koronarammede delene av unionen. Kommisjonen, som er EUs utøvende myndighet, er ventet å legge fram planen neste uke.

I forkant har unionens to viktigste land sørget for å heve forventningene. Mandag la den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron fram et felles forslag til hvordan et slikt fond kan fungere.

Det var minst to ting i maktduoens plan som vakte oppsikt. Fondet på 500 milliarder euro skal finansieres ved at EU, for første gang i historien, tar opp lån i fellesskap.

Merkel og Macron vil også at midlene fra fondet ikke deles ut som lån, men reine overføringer til regioner og sektorer som sliter mest i krisa.

Betydelig skifte

Tyskland har tidligere vært imot at EU skal ta opp felles lån for å avlaste allerede gjeldstyngete enkeltland. I praksis betyr en slik ordning at EU utsteder egne obligasjoner, altså gjeldsbrev, og står kollektivt som garantister på lånene.

Tyskland og flere andre nordeuropeiske land har vært kritiske til ideen om såkalte euroobligasjoner, fordi de frykter at deres egne skattebetalere ender med å betjene gjeld stiftet på vegne av søreuropeiske medlemsland.

Men denne uka snudde altså Tyskland.

Fra Roma forteller Ferdinando Nelli Feroci, presidenten i tenketanken Instituto Affari Internazionali (IAI), at Merkels linjeskifte er «et veldig viktig steg».

– At Merkel skulle godta denne ideen var ikke noe man kunne ta for gitt. Om dette kommer til å gå gjennom, er en annen historie, sier Feroci.

Feroci var Italias EU-ambassadør i finanskriseårene 2008–2013 og har blant annet vært stabssjef i italiensk UD. Der ledet han også avdelingen som hadde europeisk integrasjon som område.

I 2014 satt den tidligere karrierediplomaten i EU-kommisjonen, der han var industrikommissær. Tankesmia han leder, ble i sin tid stiftet av Altiero Spinelli, en av EUs grunnleggere.

Spår dypere integrasjon

Selv om ordet «euroobligasjoner» ikke står i den fem sider lange uttalelsen fra Merkels kontor, har hun i praksis akseptert konseptet. Italia, som i ukesvis var episenteret i koronautbruddet i Europa og fra før sliter med høy gjeld, har vært blant landene som har ivret mest for dette.

– Den andre svært positive utviklingen, er at pengene skal distribueres som overføringer, og ikke lån, sier Feroci.

«Dette er et viktig steg fram mot et mer politisk EU»

FERDINANDO NELLI FEROCI, TENKETANKEN INSTITUTO AFFARI INTERNAZIONALI (IAI)

Det siste mener han er særlig viktig, fordi pandemien og de økonomiske følgene av stengingen rammer landene så skeivt.

Italia og andre land har tatt til orde for et hjelpefond som er det tredobbelte av forslaget fra Merkel og Macron, mens EU-parlamentet har foreslått enda mer.

– Er summen på 500 milliarder euro tilstrekkelig?

– Min personlige mening er ja. Hvis de 27 medlemslandene til slutt kan godta en pakke av dette omfanget, vil jeg personlig være mer enn fornøyd. Jeg er ikke sikker på at det vil skje, for vi vet allerede at dette vil bli møtt med motstand.

Østerrike, Nederland, Danmark og Sverige, som kalles «de nøysomme fire», er imot å stifte felles EU-gjeld, og vil at midlene fra hjelpefondet kun skal gis som lån og ikke stønader.

Bare timer etter Merkel og Macrons pressekonferanse skrev Østerrikes kansler Sebastian Kurz på Twitter at han hadde konferert med de tre andre landene, og at deres posisjon «forblir uendret». Gruppa holder nå på å lage et motforslag.

Feroci håper det tysk-franske initiativet vinner fram.

– Kan det i så fall bane vei for dypere integrasjon i EU?

– Ja, så absolutt. Dette vil være et svært viktig steg fram mot et mer politisk EU, svarer eksdiplomaten.

Han peker på at gjenreisingsfondet skal koples til mål som EU allerede har vedtatt, blant annet innenfor grønn omstilling og digitalisering.

– Vil dette styrke EU-kommisjonen?

– Ja, på et vis. Så vidt jeg kan se, er EU-kommisjonen hovedaktør i alle tiltakene. Dette er forskjellen mellom det som skjer nå, og det som skjedde under finanskrisa.

Feroci sikter til at det under den forrige krisa ble opprettet organer «utenfor EUs institusjonelle rammeverk», som Den europeiske stabiliseringsmekanismen (ESM), basert i Luxembourg.

– Nå ser jeg en tilbakevending, der EU-kommisjonen igjen får bekreftet sin rolle. Jeg ser en oppjustering av EU-kommisjonens rolle, sier Feroci.

Analytikeren understreker at EU-kommisjonens forslag, som er ventet onsdag, trolig vil avvike fra Merkel og Macrons modell. Ikke minst må alle medlemslandene godkjenne den endelige planen.

Advarer mot kutt

Det tysk-franske forslaget innebærer at summen av hjelpefondet – tilsvarende 5500 milliarder kroner – legges til i EUs planlagte budsjett for perioden 2021–2027, som allerede er på nesten 1000 milliarder euro.

Pengene fra fondet vil ikke komme gratis. I teksten fra Merkel og Macron heter det at overføringene forutsetter at mottakerlandene følger «solid økonomisk politikk» og «en ambisiøs reformagenda». EU-kommisjonen har også varslet såkalte budsjettråd til land som mottar midler fra det endelige fondet.

Den rødgrønne blokka i EU-parlamentet, GUE/NGL, har advart om at betingelsene kan bli en «kuttfelle» for land som tar imot pengene.

– Det har blitt veldig tydelig at koronakrisa har utviklet seg til en eurokrise, sier den danske EU-parlamentarikeren Nikolaj Villumsen.

Han representerer partiet Enhedslisten, som er med i den rødgrønne blokka i EU-parlamentet.

– Det grunnleggende problemet er at man ikke tar et oppgjør med den forfeilede sparepolitikken. Man begår den samme feilen, sier han.

Villumsen tror også at EU-kommisjonen nå vil få mer makt, og at man vil se en ytterligere sentralisering i unionen. Han etterlyser snarere et tydelig oppgjør med «de nyliberalistiske reglene som euroen bygger på».

– Vil være katastrofe

Feroci mener på sin side at EU ikke kan «distribuere så mye penger uten visse vilkår». Men vilkårene bør ikke innebære en ny runde med kuttpolitikk, slik man så under eurokrisa for ti år siden, poengterer han.

– Jeg tror ikke det Europa trenger nå, er innstrammingspolitikk. Det vil være en katastrofe.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene