Jeg har opplevd det en gang, jeg også. Det var ikke i en u-sving, det var utenfor garasjene i borettslaget hvor vi bodde: Faren min hadde kjørt litt forbi porten vår, jeg trodde han skulle slippe oss av først, så rygge. Men det var feil. Jeg løsnet beltet og åpnet døra. Jeg rakk bare å slenge ut en fot før han ropte fra forsetet – men følelsen av å være delvis utenfor bilen mens den rullet, deretter skammen over å feiltolke situasjonen, avsløre at jeg ikke var fortrolig med kjørevanene hans, som å misforstå en invitasjon til nærhet – den sitter i fremdeles.