Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Fiskeri

Torskelobbyen får styre

Departementet lot fiskeriaktører presse gjennom høyere kvotetak uten at det var behov for det:

UNDER PRESS: Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) tilbrakte fire timer i stortingssalen torsdag for å svare for hvorfor regjeringen presser gjennom kvotemeldingen samtidig som Riksrevisjonen kritiserer kvotepolitikken.FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB SCANPIX Stian Lysberg Solum

Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i norske fiskerier kaster et kritisk søkelys på Nærings- og fiskeridepartementet og resten av fiskeriforvaltningen. Rapporten kaster også lys over hvordan fiskeripolitikk blir til. Bak en rekke av endringene i kvotesystemet står mektige næringsaktører.

Et eksempel er hevingen av kvotetaket for den store kystflåten i 2017. Tiltaket åpnet for at flere kvoter kan samles på færre båter, og formålet er i all hovedsak økt lønnsomhet.

Kvotegrepet, som ble tatt av daværende fiskeriminister Per Sandberg og trådte i kraft 1. juli 2017, ble ikke sendt på samtidig høring – med henvisning til en høringsrunde om samme sak to år tidligere.

Riksrevisjonen har derfor gravd dypere og slår i rapporten fast at behovet for å heve kvotetaket ikke var godt nok dokumentert.

Denne konklusjonen bygger på to funn: Det var fortsatt romslig under kvotetaket for de aller fleste i forkant av endringen i 2017, noe også forskningsinstituttet Nofima slo fast.

I tillegg var det god lønnsomhet i næringen, en utvikling som for øvrig har fortsatt.

Politikkutformingen får SVs fiskeripolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, til å reagere.

– Eksempel på ukultur

– Dette er et veldig skarpt eksempel på en ukultur som har fått utvikle seg over lang tid. Vi vet at det er de største organisasjonene og de største kapitalinteressene som lobber helt klart mest. Og de bruker å få det som de ønsker. Det er helt utilslørt. Det skjer raskt og under radaren, og langt nede i ulike typer regelverk, sier SV-nestlederen.

Fiskeridirektoratet har i dialogen med Riksrevisjonen åpent redegjort for hvordan næringsaktører påvirker og foreslår politikk. I rapporten opplyser direktoratet at de har «tett kontakt med representanter for fiskerinæringen om behovet for endringer i regelverket». Det har ført til at mange regelendringer er kommet etter initiativ fra næringen.

Videre opplyses det om at «enkelte endringer som departementet gjør etter påtrykk fra næringen, skjer raskt. Ifølge Fiskeridirektoratet er heving av kvotetak og utvidelse av størrelses- og lasteromsbegrensninger eksempler på endringer som er initiert av næringen». Riksrevisjonen konkluderer slik om hevingen av kvotetaket i 2017:

«Etter revisjonens vurdering kan en så betydelig heving av kvotetaket føre til endringer i eierstruktur og reduksjon i antall fartøy. Dette kan ha negative konsekvenser for kystsamfunn som mister fartøy med tilhørende tillatelser.»

Departementet svarer at hovedformålet var økt lønnsomhet, og et nødvendig grep slik at aktørene kunne «tilpasse kvotegrunnlaget sitt til den drifta som sikrer et lønnsomt driftsopplegg».

Kritiserer fiskeribyråkrater

Fylkesnes understreker at kritikk av embetsverket sitter langt inne. Men han innlemmer byråkratiet i kritikken av fiskeriforvaltningen:

– Heving av kvotetak var hardt diskutert. Dette har vært en slagmark i mange år. Så at dette skjer uten utredning midt på sommeren – jeg tror dette er en ukultur som stikker dypt. Det går ikke bare på politisk nivå, men også på departements- og direktoratsnivå, sier han.

Fylkesnes mener at kontrollkomiteens behandling av Riksrevisjonens rapport må «gå i dybden på denne ukulturen. Alt som er skubbet under teppet og skjult, må komme for en dag».

– Dette er implisitt veldig skarpt kritikk også av embetsverket. Er det dekning for det?

– Dessverre er det det. Før jeg kom inn på Stortinget, før jeg hadde innsikt i hvordan politikken ble utformet, så hadde jeg et inntrykk av at fiskeriforvaltningen og fiskeripolitikken var til å stole på og fulgte de overordnede styringssignalene fra Stortinget – som å sørge for at det ble tatt hensyn til sysselsetting og bosetting. Men jeg må si at jeg er rystet og har mange ganger vært ganske sjokkert over hva direktorat og departement gjør på autopilot og hvilke interesser de tjener.

Fylkesnes mener at departementets reaksjon på Riksrevisjonens rapport tjener som eksempel på det.

– Riksrevisjonen har vært klar på at de ikke hadde kapasitet til å gå inn i alt. Men det de har gått inn i og avdekket, er en voldsom ukultur. Den bagatelliseringen av rapporten som vi har sett fra departementet, viser at ukulturen stikker dypt. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det skulle foregå så vilkårlig, og at det skulle være så lett å påvirke politikken. Det er ikke til å tro, sier han.

Statsråd: Avviser debatten

Klassekampen har bedt om et intervju med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen uten å få det, men statsråden har sendt en uttalelse:

«Riksrevisjonen har gått gjennom 31 høringsnotat fra perioden 2004 til 2018 og funnet grunn til bemerkninger til fire av disse. Hvordan dette skal dokumentere en ‘voldsom ukultur’, slik Fylkesnes påstår, er vanskelig å forstå. Riksrevisjonens konkrete anbefalinger vil bli fulgt opp, slik jeg allerede har orientert Riksrevisjonen om. For øvrig ser jeg ingen grunn til å engasjere meg i en debatt på det nivået som Fylkesnes legger opp til.»

I en e-post fra Fiskeridirektoratet heter det:

«Fiskeridirektoratets kommentar i Riksrevisjonens rapport var generell og var ment å gi uttrykk for at deler av regelendringene nevnt i rapporten har vært initiert av næringen selv gjennom Norges Fiskarlag og Fiskebåt (tidligere Fiskebåtredernes Forbund). Vi kjenner oss for øvrig ikke igjen i beskrivelsen av en ukultur.»

Hvem skal eie fisken?

Hvem skal eie fisken?

Dragkampen om fiskekvotene er i full gang.

50 artikler