Det er lovfestet at fisken tilhører fellesskapet og skal bidra til at folk kan jobbe og bo langs kysten:

Her er fiskeindustrien rasert

HODELØST: Lovene som regulerer fiskeriene, er såkalte fullmaktslover. Det betyr at departement og direktorat har stor frihet til å utforme politikken. Det har ført til at en rekke sentrale fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret de siste 15 årene.FOTO: TOM HENNING BRATLIE

TAP: En lang rekke kystkommuner har tapt på en fiskeripolitikk som hadde som mål å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten.

Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) har snakket seg varm i telefonen. Det er ikke vanskelig å høre at hun er opprørt.

– Man kan ikke fortsette å gjøre ting galt når man har fått beskjed om at denne politikken ikke fungerer slik den skal. Om de skal fortsette slik, så får de heller si det: De vil at flere kvoter skal havne på færre hender, de vil at lønnsomhet for et fåtall alltid skal prioriteres foran sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, sier hun og legger til:

– Da er det et bevisst valg, De lukker øynene, og gjør dette med viten og vilje.

Som leder av Vest-Finnmark Rådet, en koalisjon av sju finnmarkskommuner, står hun i spissen for en uttalelse som sist uke ble sendt til blant andre fiskeriministeren og stortingspolitikerne fra Nord-Norge. Kravet er at regjeringens kvotemelding utsettes «til en uavhengig gransking har funnet sted». Kravet møtes imidlertid med døve ører, for i dag vedtas meldingen i Stortinget med stemmene til Høyre, Venstre, KrF og Frp.

Som tidligere varaordfører og nå ordfører i Hammerfest, har Næss på nært hold sett konsekvensene av fiskeripolitikken som er blitt ført.

– Hammerfest er i en særstilling. Vi har mistet både fiskere og fartøy i stort antall, sier hun.

Hammerfest da og nå

Næss er rask med å si at flere faktorer har påvirket utviklingen. Politikk er én av dem, og både teknologiutvikling og den generelle samfunnsutviklingen har spilt en rolle.

Samtidig blir kontrasten skarp når dagens fiskerindustri sammenlignes med den historiske posisjonen den stolte fiskerikommunen hadde. I dag sitter Hammerfest igjen med 45 ansatte på ett landanlegg, mens det er to trålere igjen med om lag 60 ansatte.

Marianne Sivertsen Næss

Slik var det ikke før:

– Hammerfest har vært en virkelig stor fiskerikommune. På 1960- og 70-tallet hadde vi Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsbedrift, Findus. Det ble investert stort, blant annet bygget vi det som da var Nord-Europas største boligblokk, for å sikre bosted til dem som jobbet der. Det var en hjørnesteinsbedrift med 1200 i arbeid på land og 500–600 som leverte fisk til landanleggene. Så har historien vist, og det har vi sett på nært hold, at det sakte, men sikkert er blitt bygget ned, sier hun.

Med lov skal landet bygges

Hør på dette: Formålet med Havressursloven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av fiskeressursene, som skal medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Deltakerloven er helt klar på at økt lønnsomhet og verdiskaping i næringen skal brukes til å «trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og at «høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode».

Hør så på dette: I årene 2004 til 2018 har 29 kommuner mistet all villfiskindustri. Ni kommuner har mistet alle fiskemottak og mange kommuner har fått færre mottak.

Mange av kommunene som har mistet eller fått redusert fiskeriaktiviteten, er definert som fiskeriavhengige kommuner.

I samme periode har driftsmarginen i fiskeflåten økt fra 9 til nær 19 prosent. En slik lønnsomhet kan få andre bransjer vise til. Eierkonsentrasjonen har økt både i kystflåten og i den havgående trålerflåten. De ti største selskapene i torsketrål rådde over fartøy med 25 prosent av torsketrålkvoten i 2004.

I 2018 var andelen steget til 80 prosent.

«De lukker øynene, og gjør dette med viten og vilje»

MARIANNE SIVERTSEN NÆSS (AP), ORDFØRER I HAMMERFEST

Samtidig har kvoteprisene steget voldsomt, noe som effektivt stenger for nyrekruttering og overlater fisket til dem med tilgang på kapital. Verdien av fisketillatelsene har økt fra 4,2 milliarder til 22,3 milliarder i 2018. Godt hjulpet av fiskeriforvaltningen har det vokst fram et marked for kjøp og salg der aktører tjener store penger på kvoter de i teorien ikke har eiendomsrett til – fiskeressurser som etter loven tilhører fellesskapet. Den ekstraordinære avkastningen skyldes i betydelig grad at næringen høster ressursrenta av en gratis naturressurs, uten at det er ilagt en ressursrentebeskatning.

Den økonomiske situasjonen er verre for landindustrien, som gjennom årene – i takt med at leveringsforpliktelsene er blitt svekket – har sett stadig mer fisk, som oftest fryst, forsvinne forbi kaikanten til eksport utenlands.

Det har gått ut over fiskerikommuner som Herøy i Nordland.

– Siste ord ikke sagt

– Dette er en tradisjonell fiskerikommune som har levd av fisket i lang, lang tid. Hvitfiskindustrien er bygget ned og forsvunnet, og det har skapt bekymring lokalt. Og det er bekymringsfullt når vi ser flere og større kvoter på store båter, sier ordfører i Herøy Elbjørg Larsen (Ap).

Nordlandskommunen er en av dem som har fått færre fiskemottak i perioden 2004 til 2018. I samme periode er andelen fersk torsk levert til anlegg i kommunen redusert med 90 prosent.

Hun mener, som ordførerkollegaen i Hammerfest, at kvotemeldingen burde vært trukket, og frykter konsekvensene av at den samme politikken skal videreføres.

– For kystfiskere og ungdom som vil satse, er det nesten uaktuelt å komme i posisjon økonomisk til å kjøpe en kvote, på grunn av kommersialisering. Signalet fra vår kommune er at vi trenger andre kvotebestemmelser. Kvotene må tilbake til staten, og så deles ut på nytt.

– Regjeringspartiene og Frp vil torsdag banke gjennom kvotemeldingen uten å skjele til Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet. Hva tenker du om det?

– På sikt vil vi få en annen utvikling her på kysten. Konsekvensen blir mindre foredling på land, som kunne sysselsatt folk. Vi får altså ikke utnyttet ressursene til å sikre at folk kan jobbe og bo her, slik meningen er. Så jeg tenker at her bør ikke siste ord være sagt, sier hun.

Politikk i strid med formålet

Samtidig som regjeringen har jobbet med en stortingsmelding om kvotesystemet i fiskeriene, har altså Riksrevisjonen arbeidet med en dyptgående undersøkelse av hvilke konsekvenser fiskeripolitikken har hatt. Og la det være klart: Rapporten er ikke en elendighetsbeskrivelse rund baut. Det er lønnsom drift i alle fartøygrupper. En del steder har aktiviteten på land økt, og lønnsomhet i næringen er en forutsetning for arbeidsplasser.

Men noe annet har også skjedd.

Politikken som er blitt ført, av vekslende regjeringer siden 2004, har ifølge Riksrevisjonen gått mot grunnleggende fiskeripolitiske prinsipper som har stått sentralt i forvaltningen av fiskeressursene.

Stikk i strid med intensjonen har det følgende skjedd:

  • Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender.
Nedlagte mottak: Riksrevisjonen har kartlagt tilstanden i norsk fiskeri etter omfattende endringer i kvotesystemet i årene 2004 til 2018. Kartet er en oversikt over fiskemottak som mottok torsk i perioden. Totalt har 29 kommuner mistet all villfiskindustri. Ni kommuner har mistet alle fiskemottak i perioden. Mange andre kommuner har fått færre mottak. Kilde: Riksrevisjonen
  • Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere.
  • Flåtestrukturen er mindre variert, og fartøyene er færre og større.
  • Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt.
  • Koplingen mellom fartøy og kvote er svekket.

Hardest kritikk retter Riksrevisjonen mot at summen av endringene i kvotesystemet, der en rekke av tiltakene aldri ble utredet skikkelig, har fått til dels utilsiktede, negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn. Riksrevisjonen lister opp alle endringene som er gjort i kvotesystemet siden 2004.

Svært mange av dem har som mål å øke lønnsomheten, og svært få har som mål å sikre sysselsetting og bosetting.

Til Klassekampen sa fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) sist uke at han mener fiskeripolitikken har vært vellykket, og at han mener Riksrevisjonen ikke peker på noen alvorlige feil og mangler.

– Nærhet til ressursene

Loppa i Vest-Finnmark er definert som en fiskeriavhengig kommune, men mistet all villfiskindustri mellom 2004 og 2018. Ordfører Stein Erland Thomassen (Ap) gleder seg over et par nyetableringer det siste året, men konstaterer at mange års bekymring er stadfestet i Riksrevisjonens rapport.

– Evigvarende ressurser er gitt fra fellesskapet til noen få. Det er det som bekymrer oss i småkommuner som er avhengige av fisken.

At de høye kvoteprisene stenger ungdom og andre ute fra fisket, bekymrer mest.

– Mitt grunnsyn er at nærheten til ressursene skal gi rett til å høste av ressursene, som det er gjort i Finnmark i uminnelige tider.

KRITISK: Steinar Eliassen, administrerende direktør i fiskeribedriften Norfra AS i Tromsø. Her da Klassekampen møtte ham i mars 2016.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
LAKS OG TORSK: Arne Møgster er konsernsjef i Austevoll Seafood, som i mange år har drevet lakseoppdrett med eventyrlig suksess. I 2016 kjøpte de fiskeriselskapene til Kjell Inge Røkke. De kontrollerer nå 10 prosent av den norske torskekvoten.FOTO: EIVIND SENNESET, DAGENS NÆRINGSLIV
LEI: Eva Lisa Robertsen, leder av Kystopprøret som har spredt seg over flere kystsamfunn, er frustrert over å ikke bli hørt av politikerne. Her er hun sammen med Vegard Bangsund, som også er initiativtaker til Kystopprøret, tidligere i år.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
UTREDNING: Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) vil være helt sikker på at regjeringen ikke gjennomfører politikk som ikke er utredet.
Serie

Kampen om fisken

Debatten har rast om kvotemeldingen for fiskeriet, og riksrevisjonen har kommet med alvorlig kritikk mot fiskeripolitikken i årene 2004–2018.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene