- Mange norske kommuner går inn i en svært krevende tid. De som rammes hardest av tiltakene mot koronasmitte og oppbremsingen i økonomien, vil gå med store underskudd det er vanskelig å få dekt inn. «Vi har ikke et oljefond vi kan tappe av», som byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sa til oss i går, med regjeringen som klar adressat. 12. mai legger den fram revidert nasjonalbudsjett, og mange kommuner håper at staten da vil ta en større del av koronaregningen enn den hittil har gjort. Kommunenes inntektstap kommer som følge av økte utgifter til helse- og omsorgssektoren, samt fall i skatteinntektene. Dessuten mister kommunene inntekter fra kollektivtransport, museer og svømmehaller, fra parkering og bompasseringer.
Utålmodigheten brer seg. Flere og flere vil ha raskere gjenåpning.
Stemningsskifte
Italia var blant landene som var verst rammet av koronakrisa, men nå er situasjonen i ferd med å komme under kontroll. Søndag ble det registrert 174 nye dødsfall, det laveste siden stengningen 9. mars. Italia innførte noen av de mest drakoniske tiltakene i Europa med forbud mot å bevege seg utenfor hjemmet uten særskilt grunn. Denne uke løftes restriksjonene. Fabrikk- og bygningsarbeidere kan gå på jobb og folk kan ta seg løpetur. I midten av mai åpner museer og butikker. 1. juni er det klart for restauranter, kafeer og frisører, selv om skolene fortsatt holdes stengt. Statsminister Giuseppe Conte, som leder en regjering som baserer seg på Femstjernersbevegelsen og to sosialdemokratiske partier, har fått økt oppslutning for håndteringen av koronakrisa, men når landet nå skal gjenåpnes, ser høyrepopulistene sitt snitt til å komme på banen. Legas leder Matteo Salvini og Giorgia Meloni, som leder høyrepartiet Brødre av Italia, går kraftig til angrep på regjeringen fordi gjenåpningen går for sakte.