Første gang jeg traff Per Olov Enquist var på et av de seminarene den daværende svenske kulturattacheen Ivar Öhman arrangerte på Voksenåsen i siste halvdel av 1960-tallet. Under headingen «Dikt och kritik» ble tjue forfattere og kritikere fra Sverige og Norge invitert til å diskutere litteratur, med utgangspunkt i ti nyskrevne skjønnlitterære tekster som ble lest opp av forfatteren og deretter vurdert av en kritiker fra nabolandet (som altså på forhånd hadde fått tilsendt teksten) – hvoretter det ble en livlig diskusjon i plenum, med Öhman som raus og myndig ordstyrer.