Du kan bla til neste sideBla med piltastene

På tjuvraid

LederMari Skurdal28. april 2020

Det tok tid før Israels lengesittende statsminister Benjamin Netanyahu klarte å stable på beina en ny regjering, men forrige mandag ble han og hans fremste rival Benny Gantz enige om å danne en samlingsregjering. Bak seg har de tre valg på under et år, uten at noen av gruppene i Knesset har klart å få flertall. Det som ser ut som den foreløpige slutten på Israels politiske stillstand, er dessverre også starten på en israelsk offensiv for å stjele enda mer palestinsk jord. Noe av det første den nye regjeringen har blitt enige om, er at store deler av den israelskokkuperte Vestbredden nå skal annekteres. Annekteringen begynner allerede 1. juli.

Hvorfor insisterer Ap-toppen på retthaveri, når gevinsten er så liten?

Politisk uforstand

FokusBjørgulv Braanen28. april 2020

Idar Helle skrev i Klassekampen lørdag om Stortingets vedtak i forrige uke, der den planlagte Northconnect-kabalen mellom Sima i Hardanger og Long Haven Bay i Skottland ble utsatt, men ikke parkert en gang for alle, slik fagbevegelsen, Sp, Frp, SV og Rødt hadde gått inn for. Hadde Ap stemt for et nei, ville det ha fått flertall, men Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide insisterte på å følge sitt eget opplegg med midlertidig utsettelse, kombinert med krav om at Statnett skal eie framtidige utenlandskabler.

Vaudevillens mangslungne historie

Kalenderen28. april 2020

I disse stille tider er det mange som savner lydene fra byen og en god latter i lystig samvær. Ordet vaudeville skal visstnok bety noe sånt som «byens stemme», og på denne dato i 1883 åpnet det første vaudevilleteateret i Boston, USA. Teaterformen, et musikalsk lystspill, har imidlertid røtter i Frankrike på 1700-tallet, i form av satiriske sanger framført på bulevarden i Paris. Også i Norden gjorde vaudevillen sitt inntog. Den danske dikteren Johan Ludvig Heiberg ble viden kjent for sine vaudeviller, og vår egen Henrik Wergeland var også innom sjangeren i sine Digte.